Innlegg av Odd Roger Langørgen
Ny rapport: Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgivning
Formålet med piloten – og tilskuddsordningen – er at gårdbrukere får rådgiving om gårdens klimaavtrykk og behov for klimatilpasning. Tilskuddet skal bidra til økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Klimarådgivning ble innlemmet som tiltak i regionale miljøprogram (RMP) som følge av jordbruksoppgjøret 2020, og skal løpe som en…
Les merRapport: Inn på tunet som allmenpedagogisk tilbud: Resultater fra følgeforskning av nasjonal Inn på tunet-pilot i Nordland
Inn på tunet-løftet 2 er den andre nasjonale satsingen på feltet, med Landbruksdirektoratet som gjennomføringsansvarlig. Pilotprosjektet i Nordland var rettet mot elever i grunnskolen, og ble gjennomført i Meløy, Hadsel, Sortland og Vågan. I studien var hovedoppmerksomheten rettet mot hvilke utfordringer innkjøpere av IPT-tjenester møter, hvilken innkjøpskompetanse kommunene har i denne sammenhengen, hvordan innkjøp er…
Les merKronikk: Hvor problematisk er leiejord?
DEBATTINNLEGG – Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Kronikken ble publisert i Nationen den 22.06.2024. Utgangspunktet er en antakelse om at jordleie har for stort omfang og at det skaper for mye problemer. La oss se litt på det. De siste tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at 66 prosent av jordbruksbedriftene leier jord og at 48…
Les merKronikk: Vekstens evangelium
«Økonomisk vekst er en forutsetning for velferd, verdiskaping og arbeidsplasser. Fremover må vekst baseres på utslippsfrie teknologier og løsninger, og mer bærekraftige forretningsmodeller,» messar Anniken Hauglie på autopilot i Klassekampen 15. juni, som om dette var ei gudgitt sanning, eller ei naturlov. Utsegna til Hauglie er langt frå unik, den seg inn i ei lang…
Les merMange nordmenn sier ja til insekter i dyrefôr
Saken ble først publisert i forskning.no og i Nationen.no den 17.06.2024. Bærekraft er et sentralt mål for regjeringa, ikke minst i fôrproduksjon. «Alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp», heter det Hurdals-plattformen. Hvordan skal de få næring og forbrukere med seg for å oppfylle ambisjonene?…
Les merNy rapport: Enklere samfunnsplanlegging for små kommuner – nye veier til bedre utvikling
Prosjektet, som baserte seg på samskaping med deltakerkommunene, konkluderer med at økt planbevissthet og bedre rolleavklaring er nøkkelen til suksess. Samtidig har prosjektet utviklet ressurser som enkelplanlegging.no for å støtte små kommuner i deres planleggingsarbeid. Midtveis i prosjektperioden ble det utarbeidet en rapport med resultater fra en spørreundersøkelse og intervju med deltakerkommunene. Sluttrapporten inneholder oppsummeringer…
Les merFaglig snakka: Eksport av et godt prinsipp?
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Et forslag om grunnlovsfesting av allemannsretten ble nylig fremmet. Ett argument er at store utenlandske oppkjøp av eiendommer, eller «bare» konsentrasjon av attraktive områder på få, private hender, vil forsterke en privatiserings-tendens. Ved politiske, ideologiske og økonomiske endringer kan en slik tattforgitthet som tilgang til det vi ser på som…
Les merNatalia Mamonova – seniorforsker ved Ruralis – har gitt et intervju til det ukrainske tidsskriftet «Commons» om sitt prosjekt om «Matberedskap i krig: Ukrainske og globale matsystemer».
Intervjuet er oversatt til norsk av organisasjonen «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina» og tilgjengelig på denne lenken: https://nyevenstreukraina.no/2024/05/27/landreform-og-landbruk-i-ukraina-under-krigen-et-intervju-med-natalia-mamonova/
Les merJordbruket blir stadig mer komplekst. Bedre rådgiving kan være en del av løsningen
Jordbruket står overfor en rekke utfordringer, både nasjonalt og globalt. Bøndene må håndtere virkningen av klimaendringer, redusere utslippet av klimagasser, produsere mer fôr og mat og ta i bruk ny teknologi og kunnskap. Samtidig skal bonden ha et rimelig økonomisk utbytte av arbeidet. Denne problemstillingen var utgangspunktet for forskningsprosjektet AgriLink. Stimulere til mer bærekraftig jordbruk –…
Les merKronikk: Bærekraft i første rekke
Dagens bruk av begrepet i norsk debatt karakteriseres treffende av samfunnsøkonomen Kalle Moene i et intervju med Dagens Næringsliv sist desember som «et kraftig utvannet begrep – ja, det er ødelagt og har transmutert til et pynteord.» I dag vet vi at det er mer enn nok mat i verden, så mye at store mengder…
Les merNytt notat: Bærekraftbegrepet og forutsetninger for bærekraftig fôr og fôrråvarer i landbruk og akvakultur
Det legges vekt på den historiske utviklingen av FNs bærekraftagenda og elementene som kommer til etter hvert: fattigdom, matsikkerhet, matproduksjon, økonomisk vekst, forurensing, økosystemer, forbruksmønster, artsmangfold og klima. Disse elementene henger sammen på komplekse måter og er i dag uttrykt i FN med 17 hovedmål og 169 delmål. Notatet legger til grunn at en forståelse…
Les merAlvorleg snakka: Kor står vi, kor går vi?
Eg må innrømme at torsdag 18. april vart ein nedtur for meg. Det starta så fint med Oslo-tur, møte med demonstrantar både kvelden før og på sjølve dagen og invitasjon til å overhøyre debatten frå Stortings-galleriet. Dette som skulle bli historisk både for bøndene, landbruksministeren og meg: Det andre opptrappingsvedtaket i livet mitt, vart ei…
Les merTrenger vi folk langs kysten – og hvorfor skal ungdommen ønske å bli eller komme tilbake?
Identitet, tilknytning og praktisk kunnskap er noen stikkord. Å bruke kroppen, hodet og hendene i «sitt» landskap, og føle tilhørighet, eierskap og mestring – også i tilknytning til matforsyning og livberging – har betydning på mange plan. Men få barn og unge blir i dag tatt med i prosessene rundt næringsveiene våre. Dette klippet fra…
Les merBondeprotester, miljøreguleringer og økningen av høyreekstremisme i EU
Sammen med Håkon Sælen, seniorforsker ved CICERO, diskuterte Natalia de pågående bondeprotestene i EU, og hvordan ulike konfliktlinjer blandes sammen. Klima gis skylden for en del av aggresjonen, og mange peker på import fra Ukraina, dyrtid og avgifter. At det også har vært tørke i store deler av Europa forverrer situasjonen. De snakket om hvordan…
Les merKronikk: Kven er den norske bonden?
DEBATTINNLEGG: Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Kronikken ble publisert i Nationen den 25. april 2024. Me har liksom berre små, tungdrivne bruk her i steinrøysa. Alle er dei slitarar, desse bøndene, og klassemessig er dei meir å likna med industriarbeidaren i smelteverka under fossefalla, enn med den aristokratiske jordeigaren. Å leva av grunnrenta frå jorda…
Les merHavets tiår – og de viktige spørsmålene
The aims of the BioShare project has been to develop knowledge and analytical understanding necessary to assess, organise and manage the sharing of benefits from the utilization of natural resources, and provide policy recommendations accordingly. We especially focused on aquaculture and wind energy, but also bioprospecting and the strong growing interest in the ocean, comparing…
Les merEi framtidsretta opptrapping for jorda
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger og ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 14.04.2024. Dersom politikken ikkje klarar å legga grunn for eit landbruk som betre fyller opp måla om landbruk over heile landet, matsikkerheit og beredskap, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, vil ein slik plan ha liten verdi. I verste…
Les merKronikk: Kombikua kan kjøle kloden
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Kronikken ble publisert i Klassekampen den 10.4.2024. Det er vel kjent at den norske NRF-kua (Norsk Rødt Fe) er avla fram for å produsere både kjøtt og mjølk. Ved å samle sæd frå oksar som var avkom av høgtytande kyr, og ved hjelp av kunstig sæd overføring,…
Les mer