Kronikk
Har staten tenkt over hva den betaler bøndene for?
I år, som alle andre år, er våren tid for jordbruksforhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner. Det som er nytt i år, er at bondeopprørerne blandet seg inn i forhandlingen. De krevde mer overføringer, men også en klargjøring av bøndenes inntekter. Bondeopprøret satte blant annet søkelys på det problematiske ved et av de mer tekniske…
Les merBondeopprøret må bli eit radikalt folkeopprør
Det ulmar eit bondeopprør i landet vårt denne våren. Mange tusen har alt signert eit opprop med fleire konkrete punkt for endring. Men vil noko skje? Historia er full av bondeopprør som fislar ut. Eg trur at to ting er heilt sentrale for at bondeopprøret 2021 skal lukkast. Det første er at bondeopprøret må vera…
Les merRedelighet om lave inntekter uten utsikter til bedring kan lede færre inn i næringen med grunnløs optimisme
Bøndene har startet et opprør (DN 25. april). De mener den offisielle måten å beregne inntektene i jordbruket på, skjuler høye kostnader. Inntektene er egentlig mye lavere. Spørsmålet er om det krever politisk handling i form av mer penger til jordbruket. Mens bøndene mener ja, er vi mer usikre. Det er flere grunner til at…
Les merMindre stammespråk gir mer matnyttig debatt
Jeg er vokst opp på Skatval, på ei halvøy i Trondheimsfjorden med omtrent 1.000 innbyggere. Jordbruk er den største næringa, noe jeg husker vi som ungdommer ikke var særlig stolte av. Ungdomsskolen ligger i kommunesenteret Stjørdal, og der møttes vi fra bygdene og de fra sentrum. På ungdomsskolen handler mye om å lære de sosiale kodene…
Les merMyrdyrkingsforbud er ikke nok
Arbeid gjenstår med å sikre god implementering av forbudet, og vurdere tiltak i andre sektorer enn jordbruket. Da forbudet mot nydyrking av myr ble vedtatt i juni 2020 var det mange som jublet. Forbudet er et såkalt ‘vinn-vinn’-tiltak som både begrenser klimagassutslipp og bevarer naturmangfold. Analyser konkluderte også med at forbudet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jordbruksnæringen jubler derimot ikke.…
Les merKuas (og bondens) tragedie
Striden om rødt kjøtt blusser opp igjen i DN etter at regjeringen nylig la frem sin klimaplan for perioden 2021 til 2030. Debattantene utveksler kjente argumenter, men overser at klimameldingen påpeker en faglig svakhet i metoden som brukes til å sammenligne effekten av ulike klimagasser. Klimaplanen inneholder et kort avsnitt og to figurer som gjør…
Les merKlimamelding og kosthold
Bente Aspeholen Åby, Odd Magne Harstad og Laila Aass (ÅHA) ved Norges miljø- biovitenskapelige universitet uttaler seg i Nationen 31.1 kritisk til jordbrukstiltakene i regjeringens klimaplan for perioden 2021 til 2030 fordi «kjøttkutt er viktigste virkemiddel for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket». De er også kritiske til Nibio-notatet om kostholdstiltaket. Regjeringen kan svare…
Les merVi dyrker felles verdier på private jorder
Landbruket leverer goder til fellesskapet ut over varer, men det er ikke noe vi reflekterer over til daglig. Handlinger på dyrkajord får konsekvenser for andre enn de som er direkte involvert, og kanskje særlig for framtidige generasjoner. Mange som er opptatt av jordvern er fortvilet og frustrerte, fordi argumentene deres ikke når fram. Vi får en avstand til landbruket og ser jordressursene som noe som kun angår enkeltbønder. Samtidig glipper forståelsen av hvordan hele…
Les merBambi eller statsmann?
Kvifor gjer Senterpartiet det så bra på meiningsmålingane om dagen? Er det gammal vin på nye, sosialdemokratiske flasker eller er det Trygve i Baronens seng. Han ser knapt ut til å forstå kva som har skjedd sjølv, og det gjer slett ikkje Oslo-eliten, så la oss prøve å hjelpe til her ifrå periferien. Som mange…
Les merKlaus Mittenzwei debatterer prisfastsetting i matmarkedet
Den nyansatte generalsekretær i Småbrukarlaget hevder at redusert importvern på sentrale jordbruksvarer ikke vil føre til reduserte konsumentpriser (Nationen, 2.1.21). Det er forfriskende, men i utakt med økonomisk tankegang. Det alene betyr ikke han tar feil, men at sentrale betingelser bak vanlige økonomiske resonnementer ikke holder. Hvis Nordstad har rett, betyr det konkret enten at markedsaktørene ikke…
Les merJordleie og jordbruksinntekt
I den siste tiden har det pågått en diskusjon blant annet i Nationen om hvordan man kan få til en hensiktsmessig omfordeling av jordbruksareal for å spare kostnader og utslipp av klimagasser. Jordleie øker, og det er lite som tyder på at trenden vil snu med det første. Mens jordleie påvirker det økonomiske resultatet på det enkelte…
Les merBygdetrollet
Som eit troll som vaknar frå ei djup, arkaisk svevn har konfliktdimensjonen sentrum–periferi vorte sakte vekka til live i Noreg dei siste åra. Det er som om vi kan høyre det knaka og spretta i fjell oppe ved Dovre. Det har gått troll i ord, av nettroll og andre troll som skapar ein polarisert debatt…
Les merMer dynamisk jordleie
Vi har 160.000 landbrukseiendommer med dyrkajord og 38.000 aktive bønder. Forskjellen mellom hvem som eier og hvem som driver er altså stort. To av tre bønder leier i dag jord av andre gårdsbruk for å drive jordbruk. De leier som oftest jord fra landbrukseiendommer som ikke lenger er en egen bedrift. Av det totale jordbruksarealet…
Les merOmfordeling av arealer vil lønne seg
Strukturutviklingen i norsk jordbruk fører til stadig færre bruk. Siden jordbruksarealet forblir noenlunde uendret, øker gjennomsnittsstørrelsen av de gjenværende brukene år for år. Det betyr flere teiger per bruk, mer kjøring langs vei, høyere kostnader og økte utslipp av klimagasser. I prosjektet LANDFRAG har vi beregnet hvor mye norsk jordbruk kan spare ved en mer…
Les merNordisk beredskapspakt for mat og medisin?
Koronapandemien har lært oss at samfunn er særs sårbare utan sterk beredskap. Forstyrringar i internasjonal handel kan råka både liv, helse og samfunnsøkonomi etter som vi er heilt avhengige av globale handelsvegar for avgjerande ressursar som medisin, mat og innsatsvarer til matproduksjonen. Ein lærdom av koronapandemien er at ansvaret hamnar på nasjonalstatane. Mange nasjonalstatar –…
Les merDen norske staten og maktas logikk
Men om ein ser etter, så ser ein også gardsbruka og dei småe bygdesentera spreidde mellom fjella og fjordane heile vegen frå nord til sør. Når ein ser dette, ser ein også den norske populismen frå lufta, anarkistisk fridom langs ei reiseleid. «Nå må du lære deg å bli ånntli populist, Trygve», sa Thomas Seltzer…
Les merKommuneøkonomi på jordet
En lokalpolitiker kan ha rundt 1000 sider saksdokumenter til ett møte. Da lokker det glansede papiret fra konsulentene som lover lavere klimagassutslipp, lavere boligpriser og økt skatteinngang. Vi kan kanskje ikke forvente at politikerne velger å ta vare på matjorda når de fristes av økonomisk gevinst på kommunebudsjettet. Se for deg at du er politiker…
Les merKorleis møte distriktsopprøra?
Den velkjente motsetninga mellom sentrum og periferi skaper stadig nye opprør i Distrikts-Norge. Kvinnene formar gerilja og går i bunadstog imot nedlegging av fødetilbod, og Senterpartiets Slagsvold Vedum flyg høgt på målingane med sin motstand imot kommunesamanslåing og sentralisering. Det ulmar eit opprør i Distrikts-Noreg. Ute i verda ser vi liknande opprør. Sinte røyster frå…
Les mer