Er beredskapslager av matkorn ulønnsomt?

Stavanger Havnesilo

Vista Analyse konkluderer i Aftenposten med at «beredskapslagring av matkorn er ulønnsom». Solberg-regjeringen avviklet muligheten til slik lagring og avhendet Stavanger Havnesilo i 2014. Nå vil Støre-regjeringen gjeninnføre lagring. Aftenposten siterer Felleskjøpet Agri (FK) som eier siloen i Stavanger. FK vil nå eiendomsutvikle og selge sentrumsleiligheter der og bruke pengene til å restrukturere på Østlandet og Trøndelag hvor…

Les mer

Innbyggerhøring og kommunestruktur 

Valgurne under valget i 2017

Politikerne i Kristiansand står overfor store utfordringer i forbindelse med spørsmålet om reetablering av gamle kommunegrenser. Hvordan og hvorvidt man skal høre innbyggerne i Kristiansand, Søgne og Songdalen gjennom folkeavstemninger og hvem som skal avgjøre det, har kommet på dagsorden – både lokalt og nasjonalt. I 2017 gjennomførte forskningsinstituttet Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning)…

Les mer

Landbruksminister Borch til bestått

Ved å legge fram eit tilbod som i media er framstilt som 10,15 milliardar men som i realiteten er på 8,9 mrd., dersom ein reknar på same måte som i kravet frå jordbruksorganisasjonane på 11,6 mrd., har ho nok lokka Bjørn Gimming og Kjersti Hoff til forhandlingsbordet. Det mest positive med tilbode sett frå bøndenes side…

Les mer

Halvparten mener økonomien går i negativ retning

Bonde

Samtidig har det blitt færre optimister og flere pessimister. Kan jordbruksoppgjøret endre dette og skape mer optimisme blant bøndene? Onsdag klokken 11.00 la jordbruket fram et rekordhøyt krav for årets forhandlinger. Det har vært stor usikkerhet rundt hvor høyt kravet skulle bli, og framskrivinger av hvor store kostnader og inntekter vil bli i år og…

Les mer

Kornet, krigen og vår matsikkerhet

Krig avler matmangel, matmangel avler krig. Men det er mer komplisert enn som så. I dag er det krigen i Ukraina som utløser det som kan bli den tredje og verste globale matkrisa etter 2. verdenskrig. Det har ført debatten om kornlagring til toppen av den politiske agendaen. Den første mat- og råvarekrisa, 1973-75, ble…

Les mer

Odelsson i kapitalocen

«Å, det er berre nokre slike klima-greier som dei har klistra på», seier far min, liketil, og seier ikkje noko meir. Så går me inn med mjølka til kveldsmaten. Me hadde vore i det nye mjølkefjøset vårt, der dei tjuefire mjølkekyrne våre nett har flytta inn. På tanken der mjølka blir lagra mellombels før Tine-bilen…

Les mer

Kornlagring trengs ikke?

Solbergregjeringa holdt fast på at beredskapslagring av korn ikke er nødvendig – det koster mer enn nytteeffekten kan forsvare. Resonnementet er at Norge har penger til å kjøpe det kornet som trengs, også i en krisesituasjon der kornprisen mangedobler seg. Nå har kornprisene økt kraftig, og Russland, verdens største eksportør av hvete, øker eksportrestriksjonene i…

Les mer

Ny fôrproduksjon

Norsk laksefarm

Samlet norsk akvakultur utgjør imidlertid bare 1,7 prosent av verdens produksjonsvolum. Laksoppdrett har de siste åra vært en svært lønnsom bransje, og er i verdi en av de største produksjonene innen global akvakultur. Rekeoppdrett er imidlertid større både i totalverdi og volum. Det gjelder også asiatisk karpeoppdrett dersom man ser de ulike karpeartene samlet. FAO…

Les mer

Forutsetninger for vekst i norsk akvakultur

Workers using tablet on aquaponic farm

Norsk akvakultur har vokst fra en sped start med regnbueørret på 1950-tallet til å bli en av landets viktigste eksportnæringer. Norge er i dag ledende innen produksjon av atlantisk laks med over halvparten av verdensproduksjonen. Samlet norsk akvakultur utgjør imidlertid bare 1,7 prosent av verdens produksjonsvolum. Lakseoppdrett har de siste åra vært en svært lønnsom…

Les mer

Dyrkajordas ombudsmenn

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Meninger i kronikker står for skribentens regning. De kommunale landbruksbyråkratene er anonyme forvaltere av framtidens muligheter til å dyrke mat, men finansieringen av den kommunale landbruksmyndigheten har ikke gått i takt med økningen i forvaltningsoppgaver. Økt statlig involvering kan også signalisere større arbeidsmengde til allerede pressede landbruksmyndigheter i kommunene. Landbruksrådgivere er forvaltere av et komplekst lovverk…

Les mer

Kraftfôrets kraft

Då eg vaks opp og var med på å stella kyr og sau heime, gjekk kraftfôret berre under namnet «mjøl», men då eg etter kvart starta på Vinterlandbruksskulen fekk me elevane streng beskjed at «mjøl» fekk me ikkje lov å kalla det, det heitte kraftfôr. Om me ikkje lærde anna det året, sa læraren, så…

Les mer

Ta vare på grunnrenta!

Det er gode grunnar til at stortingsvalet bør bli eit grunnrenteval. Eit fornuftig skatteregime på grunnrente frå sentrale naturressursar kan vera både god klimapolitikk og god fordelingspolitikk. To problem står i vegen: Svært få veit kva grunnrente er, og mange av dei som har noko dei skulle sagt, går aktivt eller passivt bort frå skatt på grunnrente.…

Les mer

Kor vart det av distriktsopprøret?

Folk i gule vester demonstrerer

Etter dei mange protestaksjonar imot sentralisering og nedlegging av arbeidsplassar i distrikta dei siste åra, som toppa seg med bondeopprøret i vår, har mange venta at distriktspolitikk skulle bli ei viktig sak i valkampen. Så har ikkje skjedd. I staden har klima vorte den viktigaste saka i valkampen så lang. Kva har skjedd, og treng…

Les mer

Familiejordbruket finnes fortsatt

Bestefar og barnebarn

Ola Berthling lurer på om familiejordbruket fortsatt eksisterer (Nationen 24.8.). I forskningsøyemed defineres familiejordbruk gjerne gjennom eierskap, arbeid eller inntekt. Det simple svaret blir da at familiejordbruket fortsatt finnes. I 2020 var 2 prosent av søkerne om produksjonstilskudd organisert som AS. De aller fleste er personlige næringsdrivende. Når det gjelder arbeid, viser BFJs Totalkalkyle for…

Les mer

Kommunene ofrer natur for å redde økonomien

Bygging av DC3 i Oslo

Det er valgkamp, og politikerne utfordres med rette på hvordan de skal løse klima- og naturkrisen. Løsningene foreslås gjerne på individnivå, hos oss forbrukerne og i bedriftene, men ingen peker på hvordan strukturene og systemene i samfunnet belønner vårt felles forbruk av natur. Et eksempel er bruken av areal. Menneskers arealforbruk er den største årsaken…

Les mer

Dyrevernskandaler: Hvem stoler vi på at forteller sannheten om dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon?

Grisunger i binge

Etter at NRK nylig publiserte bilder og videoer av dyremishandling tatt av aktivister på 28 grisefarmer har debatten gått videre i ulike mediekanaler, i fagmiljøene, blant politikere, bønder og folk flest. Ut fra de ulike reaksjonene reises et grunnleggende spørsmål: Hvem forteller sannheten om dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon? Den viktige tilliten Fasiten på dette spørsmålet har vi…

Les mer

Staten kan bevare dyrkajorda – hvis den vil

veiarbeid

Hvordan jordvernet praktiseres, påvirker i stor grad framtidens landbruk. 21. mai la regjeringen fram sin oppdaterte jordvernstrategi, og på mange måter signaliserer den en strengere politikk. .Det nasjonale målet for jordvern strammes inn, slik at det maksimalt blir lov å omdisponere 3.000 dekar årlig. .Det skal utredes sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene. .Kommuner som…

Les mer

Ap og Sp, ein perfekt storm?

Distriktsopprøret som har slått inn over landet vårt er i høgste grad eit varsla opprør. Det er ein reaksjon på Erna Solbergs reformer på toppen av fleire tiår med økonomiske strukturendringar. Det har ikkje berre vore eitt, men ei lang rekkje distriktsopprør dei seinaste åra. Dei fleste av desse opprøra har sprunge ut av motstand…

Les mer