Hvordan bedre bruken av Norges ubenyttede jordbruksarealer (AGRILAND+) Nærmere om prosjektgjennomføringen

Det er også en truet ressurs, både fordi den ofte bygges ned til fordel for boligutvikling og infrastruktur, samtidig som det er vanskeligere å etablere nytt jordbruksareal når klimahensyn og biomangfold skal ivaretas. Likevel ser vi også at mengden jordbruksareal ute av drift stiger år for år. Dette skjer til tross for at det er lovpålagt å holde eksisterende jordbruksarealer i drift, og til tross for at det er etablert ulike økonomiske virkemidler som skal ivareta dette. Så hvorfor går jordbruksareal ut av drift? Og hvis eksisterende virkemidler ikke fungerer, hva kan gjøres for å motvirke dette?

AGRILAND+ undersøker hvordan ubenyttede jordbruksarealer kan reintegreres i jordbrukssystemet, samt hvordan forhindre at ytterligere jordbruksareal går ut av drift. Målet med prosjektet er å bidra til å styrke matsikkerheten ved å fremme bedre bruk av Norges ubenyttede reserver av jordbruksarealer.

Nærmere om prosjektgjennomføringen

Aktivitetene på AGRILAND+ er organisert i følgende seks arbeidspakker (AP):

AP1: Arbeidspakke 1 har som mål å identifisere tilgjengelige, men ikke lenger benyttede jordbruksarealer i Norge, og evaluere potensialet for gjenopptakelse av matproduksjon på disse arealene. Dette innebærer å undersøke nærmere hva som kjennetegner de ubrukte jordbruksarealene i Norge samt hvordan disse arealene er posisjonert når det gjelder nærliggende gårdsbruk og øvrige kontekstuelle forhold i de geografiske nærområdene.

Areal trolig ute av drift er i dag fremstilt i flere kartlag på https://kilden.nibio.no. Andre undersøkelser viser at en del av dette arealet ikke er helt ute av drift. Det er også mange bruk som ikke søker støtte for hele arealet, og vi vil også se på hvilke deler av arealer dette gjelder.  Vi vil benytte data fra samme år for tolking av 3Q data (som er en utvalgsundersøkelse) og AR5, areal ute av drift (en kombinasjon av AR5, matrikkeldata og søknad om produksjonstilskudd) for å få til et datasett for å analysere hva som karakteriserer areal som ikke holdes i hevd.

Vi ser også på hvordan informasjon fra kartlagene om areal ute av drift kan bli et bedre verktøy for kommunene.  Arbeidspakken ledes av Grete Stokstad, NIBIO.

AP2: Landbrukspolitikken med sine virkemidler har betydning for dyrka mark; dens tilgjengelighet, tilstand og bruk. Når det gjelder lovgivning er jordloven sentral. Omdisponering til andre samfunnsformål enn landbruk reguleres av Plan- og bygningsloven. Det er også grunn til å trekke fram bestemmelsen om boplikt i Konsesjonsloven (§ 5); at eieren bor på landbrukseiendommen kan potensielt virke inn på om arealer blir holdt i hevd og drevet eller ikke. Med hensyn til økonomiske virkemidler er Areal- og kulturlandskapstilskuddet, SMIL-midler og tilskudd til drenering antakeligvis de mest relevante. Virkemidler knyttet til informasjon, kunnskap og samarbeid har også potensiell innvirkning på bruk av dyrka arealer. Til sist må vi nevne myndigheter og folkevalgte på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med ansvar for å innføre og praktisere lovgivning, håndtere tilskuddsordninger og bidra til informasjon og kunnskap.

Oppgaven i Arbeidspakke 2 vil være å presentere, beskrive og analysere virkemidler med relevans for jordbruksarealer og bruk av disse. Det viktigste datagrunnlaget vil være dokumenter. På nasjonalt nivå vil dette være lovtekster med forskrifter, retningslinjer og øvrig informasjon, f.eks. fra Landbruksdirektoratet. Med hensyn til anvendelse og håndtering av ulike virkemidler vil vi i samarbeid med partnerne i de tre statsforvalterne og seks kommunene skaffe oversikt over relevante planer og beskrive aktuelle saker knyttet til praktisering av lover, håndtering av tilskudd, og bidrag til informasjon og kunnskap. I analysen av data vil vi legge vekt på det bakenforliggende formålet med virkemidlene, hvilke kriterier myndigheter på ulike nivåer anvender for å vurdere og verdsette jordbruksarealer av ulike typer og tilstander, og hvilke tilnærminger og hjelpemidler de bruker i oppfølging av arealbruk.  Arbeidspakken ledes av Magnar Forbord, Ruralis.

AP3: Arbeidspakke 3 har som mål å innhente kunnskap om hvilke erfaringer, perspektiver og motivasjoner jordeiere og kommuner har knyttet til overholdelse av driveplikten. Dette innebærer å undersøke i hvilke sammenhenger og hvorfor jordeiere (både drivere og ikke-drivere) lar jordbruksarealer gå ut av drift, samt å kartlegge hvordan kommunene følger opp driveplikten. For å belyse dette vil det bli analysert data fra den landsdekkende spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk», som retter seg mot aktive jordeiere. I tillegg vil det bli gjennomført en spørreundersøkelse blant passive jordeiere (jordeiere som ikke søker produksjonstilskudd), ettersom mange jordeiere ikke driver jorda selv. Det vil også bli gjennomført intervjuer med landbruksrådgivere i tre ulike regioner, samt analyser av eksisterende forskning og undersøkelser av kommunenes oppfølging av driveplikten. Arbeidspakken ledes av Alexander Zahl-Thanem, Ruralis.

AP4 (4.1 og 4.2): Arbeidspakke 4 har som mål å bruke funnene fra arbeidspakke 1 til 3, i samarbeid med viktige interessenter og beslutningstakere, til å utvikle målrettede anbefalinger og politiske tiltak for å fremme reintegrering av Norges tapte arealer i jordbrukssystemet. Målet tar utgangspunkt i at komplekse utfordringer krever inkludering av flere aktører for effektiv deling av kunnskap, erfaringer, og raskere spredning og implementering av nye løsninger. Dette innebærer samskaping av kunnskap. Arbeidspakken vil utforske samarbeidsbaserte løsninger som hensyntar strukturelle, politiske og motivasjonsrelaterte forhold for å forhindre at arealer går ut av drift. En viktig aktivitet i arbeidspakken er å fasilitere og legge til rette for samarbeid og kommunikasjon mellom aktører. Dette skal gjøres gjennom workshops i hver av de tre involverte fylkene (i prosjektår 1, 2 og 4), med representanter fra næringen, myndigheter, forskere og rådgivning. Det vil også bli gjennomført intervjuer med representanter fra myndighetene, organisasjoner og politikk på nasjonalt nivå. Med en felles innramming av problemer, utvikling av ideer for mulige løsninger, og diskusjoner om politiske og praktiske anbefalinger vil arbeidspakken blant annet levere en norsk rapport og presentere politiske anbefalinger i en policy brief. Arbeidspakken ledes av Renate Marie Butli Hårstad (4.1) og Jostein Brobakk (4.2), begge Ruralis.

AP5 og AP6: Prosjektet har ytterligere to arbeidspakker som vil ta seg av henholdsvis kommunikasjon (AP5, ledet av Eirik Magnus Fuglestad, Ruralis) og prosjektledelse (AP6, ledet av Maja Farstad, Ruralis).