Trønderske bønder opplever at de blir stadig flinkere faglig. Nabobønder, internett og fagblader er viktige kompetansekilder.

87 prosent av bøndene i Trøndelag mener de får det faglige påfyllet de trenger, viser Ruralis trendundersøkelse for Trøndelag. Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tore Bjørkli, opplever kompetansenivået i Trøndelag som godt.

– Kompetansenivået er generelt bra, selv om det varierer litt fra område til område og fra produksjon til produksjon. Noen er litt mer på enn andre med å erverve seg kompetanse og ny kunnskap. Vi ser en positiv effekt for de som tar tak i nye forskningsresultater, og er lystne på ny kunnskap. Gjennom blant annet landbruksmeldinga fylkesmennene, utforma i samarbeid med fylkeskommunen i Trøndelag, satte vi i gang et kompetanseløft, som vi kan se en positiv effekt av. Å ta tak i kompetanse ligger godt innenfor vårt regionale handlingsrom, som styrker landbruket i Trøndelag i forhold til andre regioner, sier Bjørkli.

Trendundersøkelse blant norske bønder er gjennomført annethvert år siden 2002, og er i år et samarbeid med Rådhuset Vingelen.

Mer digitale

Nabobønder, internett og fagbladet/aviser pekes ut som de viktigste kildene for ny kunnskap blant bøndene selv.

– At nabobøndene løftes frem viser godt samhold blant bøndene i regionen. At de to viktigste kildene til ny kunnskap er internett og nabobønder er veldig utfyllende, da man får både det lokale og globale, sier forsker ved Ruralis, Jostein Vik.

Et område det skorter på er data og IKT, hvor ti prosent av bøndene opplever svakt kompetansenivå.

– De siste åra har digitalisering blitt en viktig del av agronomien, med alt fra presisjonsdyrking til melkeroboter, tilpassa fôring og klimastyring i fjøs. Det kreves ganske avansert IKT-kompetanse for å dra full nytte av teknologien. Vi bør jobbe med å øke kunnskapene til de ti prosentene som faller bak. Likevel opplever jeg at landbruksrådgivere og leverandører av teknologiske løsninger er dyktige på opplæring, sier Vik.

Flere bein

– Cirka en av tre norske bønder har fullført  høgskole- eller universitetsutdannelse. Har dette en positiv effekt for et yrke som er såpass praktisk orientert?

– Økt utdanningsnivå henger sammen med at flere bønder er i annet arbeid før de tar over bruket, samtidig som utdanningsnivået i befolkninga øker generelt. Jeg ser først og fremst på dette som en fordel og en styrke, fordi landbruk i Norge i stor grad er et mangesyssel. I  dagens gårdbrukerfamilier er veldig ofte en eller begge partnerne i arbeid ved siden av gårdsbruket. Bøndene løfter slik lokalsamfunnene på flere måter, og er godt integrerte i arbeidslivet for øvrig, svarer Vik

Over 40 prosent har yrkesretta utdanninger ut over grunnskole.

– Vi har agronomer, snekkere, rørleggere, ja alt. Utdanninger utenom agronomi kan være relevant for bønder. Det er jo ikke dumt å kunne snekre når du har et gårdsbruk, og du kan jo også jobbe som snekker i tillegg til å være bonde. Dette er bare et eksempel, avslutter Vik.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.