Fôring og stell av dyr oppleves av mange som meningsfullt. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse
Fôring og stell av dyr oppleves av mange som meningsfullt. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Kronikkk: Vi trenger mat og friske bønder

Friske dyr og planter er avgjørende for sunn og god mat. Mindre godt kjent er det at vi også er avhengig av bønder med god helse.

Norge ligger helt i teten på verdensbasis når det gjelder helsa til dyra våre og plantehelse. Dette takket være en modell for effektiv utvikling av kunnskap og kunnskapsdeling mellom norske fag- og forskningsmiljø, og rådgiverorganisasjonene i landbruket. Men hvem ivaretar bondens helse? Det er på tide at bondehelsa sikres gjennom en lignende modell for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

Dagens regjering har besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om dyrevelferd, og Stortinget har vedtatt at den skal komme våren 2023. Dette blir en viktig melding i en tid der interessen for dyrevelferd ser ut til å øke både innad i landbruket, i matvarekjedene og i deler av befolkningen utenfor landbruket.

God dyrevelferd er en forutsetning for mat basert på husdyrproduksjon i Norge. For å sikre god dyrehelse og dyrevelferd i norske fjøs, har blant annet rådgivere på husdyrhold tilgang til fagmiljø i Norge som er i beredskap med overvåking og fagutvikling på utfordringer som kan oppstå med sykdommer, smitteutbrudd og ernæring.

Sammenlignet med land sør for Norge, driver norske bønder med planteproduksjon i et relativt krevende klima. Dette fungerer fordi plantehelse som et fagfelt blir godt ivaretatt av fagmiljø som overvåker situasjonen for planter i norsk landbruk.

Norsk landbruk har en av verdens beste plantehelse, takket være gode fagmiljø som har som sin fremste oppgave å overvåke situasjonen og forhindre store sykdomsutbrudd i norske åkrer. I tett dialog med rådgivere på plantehelse, får norske bønder tilgang til ny og nødvendig kunnskap, og mulighet til å drive kunnskapsbasert.

Vår evne til å gjøre en god jobb påvirker hvordan resultatet blir. Etter at Jacob Ingebrigtsen løp inn til EM-gull på 5000 meter i år, ønsket han ikke å snakke med pressen. Årsaken ble nevnt å være best mulig forberedt mot sitt neste løp, og da unngå så mange forstyrrelser som mulig. Vi vet nå at dette også endte med gull. En god prestasjon, et EM-gull, krever en løper som fungerer 100 prosent.

Skal norske bønder levere til gull på dyrehelse, plantehelse, jordhelse, og klimatiltak i landbruket, må også bonden kunne fungere 100 prosent.

Landbruket er i stadig utvikling, og slik har det alltid vært. Kunnskapen om dyras og plantenes behov blir utviklet, og kunnskapen kommer raskt ut til bonden via effektive organisasjoner som rådgir norske bønder.

Dyktige ansatte i Norsk landbruksrådgiving rådgir landbruket på det som angår bondens helse. Det vi likevel savner, er et fagmiljø som står i beredskap og overvåker bondehelse på lik linje med hvordan fagmiljø sikrer kunnskapsinnhenting- og utvikling på andre nevnte fagområder i landbruket.

“Hva vet vi om hvordan innføring av ny teknologi påvirker arbeidsmiljøet på norske gårdsbruk?”

Det er mange spørsmål rundt bondens omgivelser, og disse er stadig i endring. Hva vet vi om hvordan innføring av ny teknologi påvirker arbeidsmiljøet på norske gårdsbruk? Har vi kontroll på risikoen for farlige gasser knyttet til prosessene ved produksjon av biogass?

Hva vet vi om hvordan overgangen til løsdriftssystemer i storfe og hos norske eggprodusenter påvirker bondens risiko for å bli eksponert for partikler som kan være skadelig på luftveiene? Et retorisk spørsmål er om statistikken på ulykker med personskade i landbruket er like god som statistikken på sykdomsutbrudd hos norske melkekyr.

Arbeidsmedisinsk avdeling ved St.Olavs Hospital i Trondheim og flere andre fagmiljø arbeider med å få på plass en varig etablering av et nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse. Initiativet kom blant annet fra landbruksorganisasjonene selv, med Norges Bondelag i spissen.

Et slikt senter skal fylle den rollen som i dag mangler. Det vil si et tverrfaglig, nasjonalt fagmiljø som for det første skal være i beredskap innenfor landbrukshelse, drive med overvåking, og utvikle ny kunnskap. Dernest vil et slikt senter formidle ny kunnskap til rådgiverorganisasjonene i landbruket, myndigheter, faglag og teknologileverandører for å nevne noen.

På denne måten kan norsk landbruk drive kunnskapsbasert også når det gjelder hvordan sikre arbeidsevne og god helse blant de som skal produsere maten vår. Et norsk landbruk som skal levere til gull, trenger friske og motiverte (langdistanse) utøvere!

Kronikken er signert:

Brit Logstein, leder for Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital

Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder Norges Bondelag

Bjarne Holm, PhD Direktør i Norsk Landbruksrådgiving

Halle Arnes, Fagkoordinator Helse, miljø og sikkerhet i Norsk Landbruksrådgiving

Svein Frisvoll, direktør for Ruralis- Institutt for rural- og regionalforskning

Aina Winsvold, medarbeider ved Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital

Bjørn Hilt, professor emeritus i arbeidsmedisin ved NTNU og tidligere overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital