Faglig snakka
Gårdbrukeres puslespill med jordlapper
Eierskapet til jord henger ikke lenger like naturlig sammen med den som driver jorda. Mange som har lagt ned gårdsdrifta bor fortsatt på gården, og leier ut jorda til andre som trenger jord i området. Dette systemet er basert på private avtaler mellom utleier og leietaker. I et tverrfaglig forskningsprosjektet er Ruralis, i samarbeid med…
Les merHavet i vinden
«Hoppekrepsen skal redde verden», sto det nylig i Adresseavisen. Det én millimeter lille planktonet er stappfull av næring og en viktig bestanddel i havets naturlige næringskjeder. NTNU og Sintef forsker på hvordan hoppekrepsen, sammen med andre plankton, kan avles, dyrkes og utnyttes som fôr til fisk eller husdyr, eller direkte som næring til mennesker. Forskere…
Les merBioøkonomien er på vei – er vi med?
Folkets meninger kan få stor betydning for overgangen fra oljeøkonomien til en bioøkonomi, da det til syvende og sist er norske forbrukere og borgere som muliggjør både markedet for og styringen mot en bioøkonomisk omlegging. En nasjonal bioøkonomi-strategi ble lansert i 2016. Selv om utviklingen kanskje ikke går så raskt som forventet, så er vi,…
Les merSmart jordbruk – smart for hvem?
Jordbruket er i stor grad preget av teknologioptimisme. Et siste skudd på stammen er smart jordbruk, eller smart farming. Analyser av store datamengder kombinert med automatiseringer, robotiseringer og droner kan gi jordbruket et løft framover, og løse en rekke av de utfordringene både bonden og jordbruket står ovenfor. Det er likevel ikke gitt hvem som…
Les merVann i bassenget, vind og det grønne skiftet
Vannkraft-Norge produserer mer fornybar energi enn vi forbruker. Samtidig har vi forpliktet oss overfor EU til å øke vår produksjon av fornybar energi. Dilemmaene og paradoksene står i kø. Vi må være forberedt på at det grønne skiftet ikke nødvendigvis blir vakkert. Landskapsmessig har reindriftssamer beskrevet det som det «det brune skiftet». Sammen med kollega…
Les merDen femte landbruksrevolusjonen
Fire innovasjonar har revolusjonerte landbruket i det tjuande hundreåret: Forbrenningsmotoren, Haber-Bosch-prosessen som hentar nitrogen frå lufta, innføringa av avlsgenetikk i planteproduksjon og husdyrhald og utviklinga av kjemisk kamp mot skadegjerarar og sjukdom på planter og dyr. No er ein femte innovasjon undervegs, under mange namn: Det grøne skiftet, klimasmart landbruk, berekraftig intensivering, sirkulær bioøkonomi. Dampmotoren…
Les merFolk flest ser rovdyr i avisa
I en rovdyrdebatt som domineres av sterke ytterpunkter, er det viktig med forskning som bidrar til å nyansere. Mye av den samfunnsvitenskapelige forskningen relatert til menneske-rovdyr-konflikten har dreid seg om undersøkelser av befolkningens holdninger til ulike rovdyr. Disse studiene bekrefter at vernet og reintroduksjonen av utryddingstruede rovdyr har bred støtte både i Europa og i…
Les mer«Ingen har lov til å spise hverandre»
Eventuelle skifter i befolkningens oppfatninger om dyrevelferd kan bidra både til betydelig risiko, men også muligheter for norsk jordbruk. En av følgene av å være småbarnsmor er at Hakkebakkeskogen går på repeat nesten daglig, og i det siste har det vært noe umiskjennelig gjenkjennbart med det som foregår i det lille skogsamfunnet. Blant dyrene er…
Les merBønder leker ikke butikk
I landbruket skjer det kontinuerlig forskning og utvikling som bidrar til ny kunnskap og innovasjoner med mål om å få en mer effektiv og bærekraftig drift for bonden. Rådgivning til bønder er og har vært viktig for å få innovasjoner og ny kunnskap anvendt i næringa. Etter å ha forsket på rådgivning til bønder, intervjuet…
Les merSosialinvesteringer bygger bygdeøkonomien
Økonomi er ofte det som er fremst i hodene til de som styrer bygdekommuner med synkende folketall. Skoler er dyre; sykeheim er dyrt; og med færre barn, flere eldre og færre i yrkesaktiv alder blir økonomi vanskelig. Med færre arbeidsplasser og synkende arbeidsstyrke er det ikke nok penger til velferdstjenester. Gjelden øker, og det pekes…
Les merKjøttvekt og jordbruksbalanse
Først Listhaug, så Dale, og nå Bård André Hoksrud har fått prøve ut sitt ministerpotensiale i Landbruksdepartementet. Det betyr ikke at det er en lett oppgave Hoksrud har overtatt etter Dale, selv om han tar fatt med godt humør. Norsk landbrukspolitikk er en kompleks materie med sterke interesser og mange mål. Politikkutformingen handler ofte om…
Les merKlart de vil bygge på matjord
Etter å ha forsket på jordvernprosesser de siste fem årene, kan jeg unnskylde lokalpolitikerne. Vi kan ikke forvente at lokalpolitikere skal velge jordvern når de har så mange andre kortsiktige og økonomisk belønnede interesser på bordet sitt. Norge har blant de sterkeste beskyttelsene av jord i verden gjennom jordloven. Likevel mister vi mye av den…
Les merGrenser i utmarka
No, som bygda har vorte byen sin batteriladar, så er det mange hytteeigarar og andre friluftsforbrukarar som vi ha sitt å seie om kva utmarka skal brukast til. Det er òg stadig fleire slike som meg – utflytta gardsgutar og tauser, som sit i byen og fjernstyrer eigendomane dei meir eller mindre frivillig har vorte…
Les merInsekter til fôr og mat: Hva kan vi lære av laksenæringen?
Såpass seriøst har dette blitt at EU i 2017 innførte reguleringer om bruk av insekter i fôr og mat. Norge har innført lignende reguleringer i 2018. Men er insekter nødvendigvis en bærekraftig innsatsfaktor i matproduksjonen? Her kan vi lære noe av laksenæringen. Fôrinnhold og lokalisering vil være avgjørende for bærekraftig oppdrett av insekter. Lakseoppdrett utviklet…
Les merBindende folkeavstemninger?
I en nasjonal meningsmåling som Aftenposten refererte til 16. mai, mente to av tre nordmenn at Stortinget bør lytte til folket i Finnmark. Folkeavstemninger er en del av det moderne demokratiet, og et mye benyttet verktøy for å la befolkningen høres. Mens folkeavstemninger i Sveits er en bindende beslutningskanal, er de rådgivende i Norge. Selv…
Les merMellom rotfaste og fotfaste
Det opnar seg no ei kløft i folket vårt. Dette er ei sosial og kulturell kløft mellom dei som har røter, dei rotfaste, og dei som har føter, dei fotfaste. Dei rotfaste som held seg på heimetraktene er prisgitt stadens næringsliv, og er mellom dei som taper på globaliseringa. Dei rotfaste er bekymra for framtida…
Les merBøndenes løp på tredemøllene
Tredemølle er i dag mest kjent som løpebrett hvor du selv kan regulere hastigheten etter eget forgodtbefinnende. Opprinnelig var dette et tråhjul brukt av slaver eller trekkdyr som kraft, og farten ble bestemt av de sterkeste. Norske bønder løper også på mølla for å produsere. De holder selv farten oppe, men det er ikke bare…
Les merSkifte i det grønne skiftet
Er det for eksempel snakk om at vi alle skal bli planteetere? Vel, det er noe sant i det, men begrepet skal selvsagt forstås metaforisk, som et bilde på det fornybare, til forskjell fra det ikke-fornybare (slik som petroleum). Da vil det bli klart at grønt skifte er en overgang til en økonomi som baserer…
Les mer