Faglig snakka
Jordvernet, mangesysleri og EU
I Norge har landbrukspolitikken vært et viktig redskap for å sikre aktivitet og bosetting over hele landet, og bosetting blir dermed middelet for å utnytte jordressurser fra sør til nord. Slik er jordvern, landbrukspolitikk og distriktspolitikk blitt tre sider av samme sak. Den norske landbrukspolitikken er en historie om å se sammenhengen mellom ressurser, matproduksjon…
Les merHvor går de etter korona?
Da Erna Solberg 12. mars annonserte at Norge ville innføre kraftige reiserestriksjoner, var det åpenbart at dette også ville få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Stengte grenser ville ført til mangel på arbeidskraft i den mest arbeidskrevende sesongen for landbruket. Etter hvert lempet regjeringen på restriksjonene og tilrettela for arbeidsinnvandring fra EØS-land, og senere også fra…
Les merHvordan landbruket havnet på klimadefensiven
Ved utgangen av forrige tiår var verden på vei ut av en serie kriser, samtidig som landbruksminister Lars Peder Brekk la frem en stortingsmelding om landbruk og klima. Landbruket skulle være en del av klimaløsningen, og var virkelig på offensiven. I dag er søkelyset på klimatiltak i landbruket kanskje sterkere enn noensinne, men næringa har etter…
Les merEt spørsmål om tillit
De siste par årene har den politiske og offentlige debatten om både klima og dyrevelferd i norsk landbruk blitt stadig mer opphetet og polarisert. Brudd på dyrevelferdsloven filmet med skjult kamera i beste sendetid på NRK, gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet, innføring av kameraovervåkning i slakterier, etablering av Dyrevernmerket på mat, kjøttskam, klimakur 2030 og krangel om…
Les merEin perfekt dag for syntetisk mjølk
Det var ikkje det at børsverdien på selskapet Beyond Meat, eit selskap som lagar plantebaserte kjøtsubstitutt, skaut til himmels: aksjeverdien gjekk frå 400 kr til svimlande 2200 kr per aksje. Ei heller var det at den store internasjonale banken Barclay`s sette føre at alternativt kjøt til saman ville få ein global verdi på 140 milliardar…
Les merHar odelsretten ført til jamnare fordeling av jordeigedom i Norge?
Odelsretten er ein av desse heilt spesielle institusjonane i norsk historie. Ikkje berre kan den sporast meir enn tusen år tilbake i tid, den har også vorte ein av dei tinga som for mange representerer sjølve den norske nasjonalsjela. Ja, odelsretten er til og med beskytta av grunnloven. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen sa i debattane…
Les merGårdbrukeres puslespill med jordlapper
Eierskapet til jord henger ikke lenger like naturlig sammen med den som driver jorda. Mange som har lagt ned gårdsdrifta bor fortsatt på gården, og leier ut jorda til andre som trenger jord i området. Dette systemet er basert på private avtaler mellom utleier og leietaker. I et tverrfaglig forskningsprosjektet er Ruralis, i samarbeid med…
Les merHavet i vinden
«Hoppekrepsen skal redde verden», sto det nylig i Adresseavisen. Det én millimeter lille planktonet er stappfull av næring og en viktig bestanddel i havets naturlige næringskjeder. NTNU og Sintef forsker på hvordan hoppekrepsen, sammen med andre plankton, kan avles, dyrkes og utnyttes som fôr til fisk eller husdyr, eller direkte som næring til mennesker. Forskere…
Les merBioøkonomien er på vei – er vi med?
Folkets meninger kan få stor betydning for overgangen fra oljeøkonomien til en bioøkonomi, da det til syvende og sist er norske forbrukere og borgere som muliggjør både markedet for og styringen mot en bioøkonomisk omlegging. En nasjonal bioøkonomi-strategi ble lansert i 2016. Selv om utviklingen kanskje ikke går så raskt som forventet, så er vi,…
Les merSmart jordbruk – smart for hvem?
Jordbruket er i stor grad preget av teknologioptimisme. Et siste skudd på stammen er smart jordbruk, eller smart farming. Analyser av store datamengder kombinert med automatiseringer, robotiseringer og droner kan gi jordbruket et løft framover, og løse en rekke av de utfordringene både bonden og jordbruket står ovenfor. Det er likevel ikke gitt hvem som…
Les merVann i bassenget, vind og det grønne skiftet
Vannkraft-Norge produserer mer fornybar energi enn vi forbruker. Samtidig har vi forpliktet oss overfor EU til å øke vår produksjon av fornybar energi. Dilemmaene og paradoksene står i kø. Vi må være forberedt på at det grønne skiftet ikke nødvendigvis blir vakkert. Landskapsmessig har reindriftssamer beskrevet det som det «det brune skiftet». Sammen med kollega…
Les merDen femte landbruksrevolusjonen
Fire innovasjonar har revolusjonerte landbruket i det tjuande hundreåret: Forbrenningsmotoren, Haber-Bosch-prosessen som hentar nitrogen frå lufta, innføringa av avlsgenetikk i planteproduksjon og husdyrhald og utviklinga av kjemisk kamp mot skadegjerarar og sjukdom på planter og dyr. No er ein femte innovasjon undervegs, under mange namn: Det grøne skiftet, klimasmart landbruk, berekraftig intensivering, sirkulær bioøkonomi. Dampmotoren…
Les merFolk flest ser rovdyr i avisa
I en rovdyrdebatt som domineres av sterke ytterpunkter, er det viktig med forskning som bidrar til å nyansere. Mye av den samfunnsvitenskapelige forskningen relatert til menneske-rovdyr-konflikten har dreid seg om undersøkelser av befolkningens holdninger til ulike rovdyr. Disse studiene bekrefter at vernet og reintroduksjonen av utryddingstruede rovdyr har bred støtte både i Europa og i…
Les mer«Ingen har lov til å spise hverandre»
Eventuelle skifter i befolkningens oppfatninger om dyrevelferd kan bidra både til betydelig risiko, men også muligheter for norsk jordbruk. En av følgene av å være småbarnsmor er at Hakkebakkeskogen går på repeat nesten daglig, og i det siste har det vært noe umiskjennelig gjenkjennbart med det som foregår i det lille skogsamfunnet. Blant dyrene er…
Les merBønder leker ikke butikk
I landbruket skjer det kontinuerlig forskning og utvikling som bidrar til ny kunnskap og innovasjoner med mål om å få en mer effektiv og bærekraftig drift for bonden. Rådgivning til bønder er og har vært viktig for å få innovasjoner og ny kunnskap anvendt i næringa. Etter å ha forsket på rådgivning til bønder, intervjuet…
Les merSosialinvesteringer bygger bygdeøkonomien
Økonomi er ofte det som er fremst i hodene til de som styrer bygdekommuner med synkende folketall. Skoler er dyre; sykeheim er dyrt; og med færre barn, flere eldre og færre i yrkesaktiv alder blir økonomi vanskelig. Med færre arbeidsplasser og synkende arbeidsstyrke er det ikke nok penger til velferdstjenester. Gjelden øker, og det pekes…
Les merKjøttvekt og jordbruksbalanse
Først Listhaug, så Dale, og nå Bård André Hoksrud har fått prøve ut sitt ministerpotensiale i Landbruksdepartementet. Det betyr ikke at det er en lett oppgave Hoksrud har overtatt etter Dale, selv om han tar fatt med godt humør. Norsk landbrukspolitikk er en kompleks materie med sterke interesser og mange mål. Politikkutformingen handler ofte om…
Les merKlart de vil bygge på matjord
Etter å ha forsket på jordvernprosesser de siste fem årene, kan jeg unnskylde lokalpolitikerne. Vi kan ikke forvente at lokalpolitikere skal velge jordvern når de har så mange andre kortsiktige og økonomisk belønnede interesser på bordet sitt. Norge har blant de sterkeste beskyttelsene av jord i verden gjennom jordloven. Likevel mister vi mye av den…
Les mer