Kronikk
Vi dyrker felles verdier på private jorder
Landbruket leverer goder til fellesskapet ut over varer, men det er ikke noe vi reflekterer over til daglig. Handlinger på dyrkajord får konsekvenser for andre enn de som er direkte involvert, og kanskje særlig for framtidige generasjoner. Mange som er opptatt av jordvern er fortvilet og frustrerte, fordi argumentene deres ikke når fram. Vi får en avstand til landbruket og ser jordressursene som noe som kun angår enkeltbønder. Samtidig glipper forståelsen av hvordan hele…
Les merBambi eller statsmann?
Kvifor gjer Senterpartiet det så bra på meiningsmålingane om dagen? Er det gammal vin på nye, sosialdemokratiske flasker eller er det Trygve i Baronens seng. Han ser knapt ut til å forstå kva som har skjedd sjølv, og det gjer slett ikkje Oslo-eliten, så la oss prøve å hjelpe til her ifrå periferien. Som mange…
Les merKlaus Mittenzwei debatterer prisfastsetting i matmarkedet
Den nyansatte generalsekretær i Småbrukarlaget hevder at redusert importvern på sentrale jordbruksvarer ikke vil føre til reduserte konsumentpriser (Nationen, 2.1.21). Det er forfriskende, men i utakt med økonomisk tankegang. Det alene betyr ikke han tar feil, men at sentrale betingelser bak vanlige økonomiske resonnementer ikke holder. Hvis Nordstad har rett, betyr det konkret enten at markedsaktørene ikke…
Les merJordleie og jordbruksinntekt
I den siste tiden har det pågått en diskusjon blant annet i Nationen om hvordan man kan få til en hensiktsmessig omfordeling av jordbruksareal for å spare kostnader og utslipp av klimagasser. Jordleie øker, og det er lite som tyder på at trenden vil snu med det første. Mens jordleie påvirker det økonomiske resultatet på det enkelte…
Les merBygdetrollet
Som eit troll som vaknar frå ei djup, arkaisk svevn har konfliktdimensjonen sentrum–periferi vorte sakte vekka til live i Noreg dei siste åra. Det er som om vi kan høyre det knaka og spretta i fjell oppe ved Dovre. Det har gått troll i ord, av nettroll og andre troll som skapar ein polarisert debatt…
Les merMer dynamisk jordleie
Vi har 160.000 landbrukseiendommer med dyrkajord og 38.000 aktive bønder. Forskjellen mellom hvem som eier og hvem som driver er altså stort. To av tre bønder leier i dag jord av andre gårdsbruk for å drive jordbruk. De leier som oftest jord fra landbrukseiendommer som ikke lenger er en egen bedrift. Av det totale jordbruksarealet…
Les merOmfordeling av arealer vil lønne seg
Strukturutviklingen i norsk jordbruk fører til stadig færre bruk. Siden jordbruksarealet forblir noenlunde uendret, øker gjennomsnittsstørrelsen av de gjenværende brukene år for år. Det betyr flere teiger per bruk, mer kjøring langs vei, høyere kostnader og økte utslipp av klimagasser. I prosjektet LANDFRAG har vi beregnet hvor mye norsk jordbruk kan spare ved en mer…
Les merNordisk beredskapspakt for mat og medisin?
Koronapandemien har lært oss at samfunn er særs sårbare utan sterk beredskap. Forstyrringar i internasjonal handel kan råka både liv, helse og samfunnsøkonomi etter som vi er heilt avhengige av globale handelsvegar for avgjerande ressursar som medisin, mat og innsatsvarer til matproduksjonen. Ein lærdom av koronapandemien er at ansvaret hamnar på nasjonalstatane. Mange nasjonalstatar –…
Les merDen norske staten og maktas logikk
Men om ein ser etter, så ser ein også gardsbruka og dei småe bygdesentera spreidde mellom fjella og fjordane heile vegen frå nord til sør. Når ein ser dette, ser ein også den norske populismen frå lufta, anarkistisk fridom langs ei reiseleid. «Nå må du lære deg å bli ånntli populist, Trygve», sa Thomas Seltzer…
Les merKommuneøkonomi på jordet
En lokalpolitiker kan ha rundt 1000 sider saksdokumenter til ett møte. Da lokker det glansede papiret fra konsulentene som lover lavere klimagassutslipp, lavere boligpriser og økt skatteinngang. Vi kan kanskje ikke forvente at politikerne velger å ta vare på matjorda når de fristes av økonomisk gevinst på kommunebudsjettet. Se for deg at du er politiker…
Les merKorleis møte distriktsopprøra?
Den velkjente motsetninga mellom sentrum og periferi skaper stadig nye opprør i Distrikts-Norge. Kvinnene formar gerilja og går i bunadstog imot nedlegging av fødetilbod, og Senterpartiets Slagsvold Vedum flyg høgt på målingane med sin motstand imot kommunesamanslåing og sentralisering. Det ulmar eit opprør i Distrikts-Noreg. Ute i verda ser vi liknande opprør. Sinte røyster frå…
Les merMardøla viser hvor sterkt følelsen av tap sitter igjen i generasjoner
Er Mardøla et godt eksempel å ta med seg inn i dagens brennhete spørsmål om vindkraft- og klimapolitikk? Ja, men kanskje ikke som et eksempel på en balansert kraftutbygging, som Nationen ser ut til å mene. Hva som vurderes å være balansert, avhenger av øynene som ser. Og øynene som ser, avhenger av hva man synes om…
Les merKlimakrangel om rødt kjøtt
Diskusjonen rundt rødt kjøtt og klima har over tid tilspisset seg, og partene sitter godt plassert i hver sin skyttergrav. Den nasjonale spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk» viser at stadig flere bønder er uenige i at redusert kjøttforbruk er et godt klimatiltak. Faren med en polarisert og ensporet debatt er at alle blir stående igjen som…
Les merSamanbrot i matvaresystema?
Slakteindustrien i fleire europeiske land har kapasitetsproblem på grunn av at dei har fått inn smitte blant arbeidarane. Russland har stansa all korneksport fram til 1. juli og Vietnam har stansa eksporten av ris. I Aust-Afrika har ørkengrashoppene formeira seg kraftig og store svermar kan øydelegge avlingane i seks austafrikanske land. No skjelv styresmaktene på…
Les merBlir bygda ein betre stad etter koronaen?
På kort sikt har vi som samfunn klart denne pandemien utruleg bra: Smitten vart oppdaga tidleg, dei med ansvar for smittevern greip raskt inn og dei politiske styresmaktene tok ansvar. Mangel på smittevernutstyr og få intensivplassar på sjukehusa var grunnen til at styresmaktene gjekk frå strategien med å «flate ut» smittekurven, slik Sverige har gjort, til…
Les merFramtid for digital rådgiving
Denne kronikken er skrevet av Gunn-Turid Kvam og Egil Petter Stræte fra Ruralis, Anders Mørch fra Universitetet i Oslo og Eystein Ystad fra NIBIO, og stod på trykk i Bondebladet den 30.04.2020. Link til Bondebladet
Les merVar det ei koronakrise vi trong for å skifte spor?
Det er tidleg å trekke endelege konklusjonar om kva for konsekvensar koronapandemien får for det norske samfunnet, men alt no ser vi noen tydelege verknader som kan bli varige. Både her heime og i mange andre land ser vi tragiske konsekvensar for økonomi, liv og helse på kort sikt. På lang sikt kan tiltaka mot koronaens…
Les merDå traktorane byrja å legge egg
Alle har vi sett dei, desse runde ballane i kvit plast som ligg strødde langs jordene i landet vårt. Sjølv dei som knapt rører seg utanfor Grünerløkka eller Nydalen må ha fått med seg «traktoregga» som er stappa med silofôr, om ikkje anna enn som eit vagt minne frå turen heim til ho mor, eller…
Les mer