Kronikk
Ny fôrproduksjon
Samlet norsk akvakultur utgjør imidlertid bare 1,7 prosent av verdens produksjonsvolum. Laksoppdrett har de siste åra vært en svært lønnsom bransje, og er i verdi en av de største produksjonene innen global akvakultur. Rekeoppdrett er imidlertid større både i totalverdi og volum. Det gjelder også asiatisk karpeoppdrett dersom man ser de ulike karpeartene samlet. FAO…
Les merForutsetninger for vekst i norsk akvakultur
Norsk akvakultur har vokst fra en sped start med regnbueørret på 1950-tallet til å bli en av landets viktigste eksportnæringer. Norge er i dag ledende innen produksjon av atlantisk laks med over halvparten av verdensproduksjonen. Samlet norsk akvakultur utgjør imidlertid bare 1,7 prosent av verdens produksjonsvolum. Lakseoppdrett har de siste åra vært en svært lønnsom…
Les merDyrkajordas ombudsmenn
Meninger i kronikker står for skribentens regning. De kommunale landbruksbyråkratene er anonyme forvaltere av framtidens muligheter til å dyrke mat, men finansieringen av den kommunale landbruksmyndigheten har ikke gått i takt med økningen i forvaltningsoppgaver. Økt statlig involvering kan også signalisere større arbeidsmengde til allerede pressede landbruksmyndigheter i kommunene. Landbruksrådgivere er forvaltere av et komplekst lovverk…
Les merKraftfôrets kraft
Då eg vaks opp og var med på å stella kyr og sau heime, gjekk kraftfôret berre under namnet «mjøl», men då eg etter kvart starta på Vinterlandbruksskulen fekk me elevane streng beskjed at «mjøl» fekk me ikkje lov å kalla det, det heitte kraftfôr. Om me ikkje lærde anna det året, sa læraren, så…
Les merTa vare på grunnrenta!
Det er gode grunnar til at stortingsvalet bør bli eit grunnrenteval. Eit fornuftig skatteregime på grunnrente frå sentrale naturressursar kan vera både god klimapolitikk og god fordelingspolitikk. To problem står i vegen: Svært få veit kva grunnrente er, og mange av dei som har noko dei skulle sagt, går aktivt eller passivt bort frå skatt på grunnrente.…
Les merKor vart det av distriktsopprøret?
Etter dei mange protestaksjonar imot sentralisering og nedlegging av arbeidsplassar i distrikta dei siste åra, som toppa seg med bondeopprøret i vår, har mange venta at distriktspolitikk skulle bli ei viktig sak i valkampen. Så har ikkje skjedd. I staden har klima vorte den viktigaste saka i valkampen så lang. Kva har skjedd, og treng…
Les merFamiliejordbruket finnes fortsatt
Ola Berthling lurer på om familiejordbruket fortsatt eksisterer (Nationen 24.8.). I forskningsøyemed defineres familiejordbruk gjerne gjennom eierskap, arbeid eller inntekt. Det simple svaret blir da at familiejordbruket fortsatt finnes. I 2020 var 2 prosent av søkerne om produksjonstilskudd organisert som AS. De aller fleste er personlige næringsdrivende. Når det gjelder arbeid, viser BFJs Totalkalkyle for…
Les merKommunene ofrer natur for å redde økonomien
Det er valgkamp, og politikerne utfordres med rette på hvordan de skal løse klima- og naturkrisen. Løsningene foreslås gjerne på individnivå, hos oss forbrukerne og i bedriftene, men ingen peker på hvordan strukturene og systemene i samfunnet belønner vårt felles forbruk av natur. Et eksempel er bruken av areal. Menneskers arealforbruk er den største årsaken…
Les merDyrevernskandaler: Hvem stoler vi på at forteller sannheten om dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon?
Etter at NRK nylig publiserte bilder og videoer av dyremishandling tatt av aktivister på 28 grisefarmer har debatten gått videre i ulike mediekanaler, i fagmiljøene, blant politikere, bønder og folk flest. Ut fra de ulike reaksjonene reises et grunnleggende spørsmål: Hvem forteller sannheten om dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon? Den viktige tilliten Fasiten på dette spørsmålet har vi…
Les merStaten kan bevare dyrkajorda – hvis den vil
Hvordan jordvernet praktiseres, påvirker i stor grad framtidens landbruk. 21. mai la regjeringen fram sin oppdaterte jordvernstrategi, og på mange måter signaliserer den en strengere politikk. .Det nasjonale målet for jordvern strammes inn, slik at det maksimalt blir lov å omdisponere 3.000 dekar årlig. .Det skal utredes sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene. .Kommuner som…
Les merAp og Sp, ein perfekt storm?
Distriktsopprøret som har slått inn over landet vårt er i høgste grad eit varsla opprør. Det er ein reaksjon på Erna Solbergs reformer på toppen av fleire tiår med økonomiske strukturendringar. Det har ikkje berre vore eitt, men ei lang rekkje distriktsopprør dei seinaste åra. Dei fleste av desse opprøra har sprunge ut av motstand…
Les merHar staten tenkt over hva den betaler bøndene for?
I år, som alle andre år, er våren tid for jordbruksforhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner. Det som er nytt i år, er at bondeopprørerne blandet seg inn i forhandlingen. De krevde mer overføringer, men også en klargjøring av bøndenes inntekter. Bondeopprøret satte blant annet søkelys på det problematiske ved et av de mer tekniske…
Les merBondeopprøret må bli eit radikalt folkeopprør
Det ulmar eit bondeopprør i landet vårt denne våren. Mange tusen har alt signert eit opprop med fleire konkrete punkt for endring. Men vil noko skje? Historia er full av bondeopprør som fislar ut. Eg trur at to ting er heilt sentrale for at bondeopprøret 2021 skal lukkast. Det første er at bondeopprøret må vera…
Les merRedelighet om lave inntekter uten utsikter til bedring kan lede færre inn i næringen med grunnløs optimisme
Bøndene har startet et opprør (DN 25. april). De mener den offisielle måten å beregne inntektene i jordbruket på, skjuler høye kostnader. Inntektene er egentlig mye lavere. Spørsmålet er om det krever politisk handling i form av mer penger til jordbruket. Mens bøndene mener ja, er vi mer usikre. Det er flere grunner til at…
Les merMindre stammespråk gir mer matnyttig debatt
Jeg er vokst opp på Skatval, på ei halvøy i Trondheimsfjorden med omtrent 1.000 innbyggere. Jordbruk er den største næringa, noe jeg husker vi som ungdommer ikke var særlig stolte av. Ungdomsskolen ligger i kommunesenteret Stjørdal, og der møttes vi fra bygdene og de fra sentrum. På ungdomsskolen handler mye om å lære de sosiale kodene…
Les merMyrdyrkingsforbud er ikke nok
Arbeid gjenstår med å sikre god implementering av forbudet, og vurdere tiltak i andre sektorer enn jordbruket. Da forbudet mot nydyrking av myr ble vedtatt i juni 2020 var det mange som jublet. Forbudet er et såkalt ‘vinn-vinn’-tiltak som både begrenser klimagassutslipp og bevarer naturmangfold. Analyser konkluderte også med at forbudet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jordbruksnæringen jubler derimot ikke.…
Les merKuas (og bondens) tragedie
Striden om rødt kjøtt blusser opp igjen i DN etter at regjeringen nylig la frem sin klimaplan for perioden 2021 til 2030. Debattantene utveksler kjente argumenter, men overser at klimameldingen påpeker en faglig svakhet i metoden som brukes til å sammenligne effekten av ulike klimagasser. Klimaplanen inneholder et kort avsnitt og to figurer som gjør…
Les merKlimamelding og kosthold
Bente Aspeholen Åby, Odd Magne Harstad og Laila Aass (ÅHA) ved Norges miljø- biovitenskapelige universitet uttaler seg i Nationen 31.1 kritisk til jordbrukstiltakene i regjeringens klimaplan for perioden 2021 til 2030 fordi «kjøttkutt er viktigste virkemiddel for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket». De er også kritiske til Nibio-notatet om kostholdstiltaket. Regjeringen kan svare…
Les mer