Faglig snakka
Faglig snakka: Tilgang på fôr er også matberedskap
Bruk av nye fôringredienser kan løse denne utfordringa, men samtidig kan fôrkonkurransen med husdyra i jordbruket øke. Likevel kan mer bruk av norskbaserte fôringredienser styrke matberedskapen. En rapport fra Nofima viser at i 2020 var åtte prosent av mengden fôr som ble brukt til laksefôr, basert på norske ingredienser. Resten ble importert fra en rekke land. Soya…
Les merSkal staten ta større risiko for bondens inntekt?
Uansett videre gang i forhandlingene vil det bli utbetalt rekordstore summer til jordbruket inneværende og neste år. Brorparten dekker ekstraordinære kostnader. Finansministerens parti har lovet bøndene at inntektsopptrappingen er fullført om fire til seks år med start i år. Men, det er usikkert hvordan jordbrukets inntekter skal beregnes. Bøndene mener inntektsmålet skal legge til grunn fradrag av…
Les merTrenger vi egentlig mer klimabevisste bønder?
Det norske jordbruket går inn for å redusere sine klimautslipp, og en betydelig del forventes å skje ute på brukene. Både nasjonal og internasjonal forskning peker på manglende klimabevissthet blant bøndene som en barriere for nødvendige endringer. Statistikken bekrefter også at interessen for klima blant norske bønder er nokså moderat, men vi byr på noen forskningsfunn som…
Les merKunstig kjøtt som samfunnsspeil
Slike produkter, sies det, vil i fremtiden kunne gi forbrukerne billige og fullgode alternativer til «konvensjonelt» kjøtt og dempe bekymringer rundt kjøttets konsekvenser for dyrevelferd eller klimaendringer. På et tiår har produksjonsprisen på en kunstig burger falt fra 250.000 til rundt 10 euro. Et pilotanlegg og testrestaurant for journalister har åpnet i Israel, og fremdyrkede kyllingnuggets er…
Les merOpent brev til landbruks- og matminister Borch
Du har fått store utfordringar på bordet. Du skal oppfylle Hurdalplattforma, du skal koma overeins med organisasjonane i næringa og du skal få Bondeopprøret til å stilne. I Hurdalplattforma står det mellom anna at «Regjeringa vil leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet…» og at opptrappinga…
Les merHva er potensialet for å få tilbake deler av edelløvskogen?
Det er nå ettertrykkelig slått fast at arealendringer og naturinngrep er den største trusselen mot tap av artsmangfold, og at areal- og artstap og klimaendringer forsterker hverandre gjensidig. Vern alene er ikke nok, det må også restaurering til. Men for mange naturtyper og arter er det også nødvendig med skjøtsel. Edelløvskog, altså varmekjær løvskog med treslag som eik,…
Les merHar vi kunnskapen Bygde-Norge trenger?
I den ene skålen finner vi gjerne mediesaker som forteller historien om suksessbygda som har knekt innflytterkoden, med boligpriser som overstiger de man finner i byen. I den andre historien forteller om gamlisbygda uten barn. Optimist-historien har noe for seg, det viste Distriktsnæringsutvalget oss. Verdiskapingen i distriktsnæringslivet har vokst sterkt og produktiviteten i næringslivet er…
Les merAlle kjenner alle – en forbannelse eller velsignelse for bygda?
Er dette et positivt eller negativt trekk ved slike bygdesamfunn, og hva har det å si for lysten til å bli boende? Mannen bak kassa på nærbutikken er broren til naboen din, gift med din nærmeste venn, og er i tillegg leder for skolekorpset der du har dine barn. En slik sammensatt relasjon har du til mange…
Les merBør jordbruksoppgjøret egentlig avvikles?
Dette er prinsipiell kritikk, og argumentet er at dagens ordning gir politikere, byråkrater og organisasjonene for stor makt, på bekostning av enkeltbonden som selvstendig næringsaktør og andre aktører i markedet. Ordningen kritiseres også for å være for lukket, og så komplisert at det er vanskelig for utenforstående å følge med. Foran årets oppgjør var det også stor…
Les merJordbrukets fremtid
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger. Årsaken var selvsagt bondeopprøret som fikk forhandlingene til å bryte sammen før de reelt sett hadde begynt og som fikk to ganger innpass i debatt på NRK. Regjeringen svarte med å varsle et utvalg som skulle se på inntektene i jordbruket. Det er et…
Les merÅ utvikle råd med langt perspektiv
Mange bønder grubler på hva de skal gjøre framover – nyinvestering, vedlikeholde eller nedtrapping. Fra Trendundersøkelsen i 2020 til Ruralis vet vi at 27 prosent av bøndene har investert over en million kroner i enten bygninger, maskiner eller annet i løpet av de siste fem årene. Det er mye usikkerhet, også om det blir økonomisk…
Les merMøkkaoppgjøret og styringsmessig bærekraft
Som regel har bærekraft tre pilarer: økonomi, miljø og sosialt. Men uten politisk aksept hjelper de tre ingenting. Når politikk fremstår som motivert av andre hensyn enn det menneskene opplever som viktig i sin hverdag, skapes en følelse av avmakt. Kanskje er det manglende styringsmessig bærekraft i norsk landbruk? FNs matvareorganisasjon FAO har et eget rammeverk for…
Les merEn rettferdig og bærekraftig blå økonomi
Statsminister Erna Solberg lanserte i 2018 et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, med regjeringssjefer fra 14 kyststater. Formålet er å skape internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping. Sunne og rene hav kan bidra til å dekke sentrale behov for verdens befolkning i årene som kommer. Selv om…
Les merEin fortørna danske på ei norsk fjøstomt
“Vannvidd!” Den danske lastebilsjåføren med stor mage og grått, fyldig hår, slenger ordet hard ut, med nokre mjuke, nesten drukna lydar, på karakteristisk dansk vis – «Vannvidd!». Han kjem med betongspalter, som er produserte i Tyskland, denne sjåføren. Dei skal til det nye fjøset som far min byggjer attmed elva, heilt sør på Vestlandet, nedanom høge fjell…
Les merBygninger – et forsømt forskningsfelt i landbruket
Etter at det nyliberale prosjektet vant innpass på de fleste samfunnsområder fra slutten av 1980-årene og utover, gikk forskning og utvikling på landbruksteknologi over til å bli et domene for private og i mange tilfeller utenlandske selskaper. Dette har også påvirket bygningssektoren hvor mange driftsbygninger de siste 20-30 årene har blitt levert som standardiserte bygg, ofte…
Les merKjøttkutt – eit klokt klimatiltak?
Regjeringa lanserte 8. januar sin klimaplan for ikkje-kvotepliktig sektor: Transport, bygg, avfall og landbruk. Regjeringa sitt mål er at utsleppa i denne sektoren skal kuttast med 45 prosent av 2005-nivået innan 2030. Det positive med planen at den signaliserer full støtte til klimaavtalen med jordbruket, der partane har forplikta seg til å arbeide for reduserte…
Les merSkrem elgen før toget kommer
Et tog kan trenge en avstand på opptil én kilometer fra det begynner å bremse til det klarer å stoppe. Hittil har vi ikke klart å formidle farene ved å ferdes i jernbanesporet til elgen. Dyrepåkjørsler er en stor påkjenning både for samfunnet, dyrevelferden, dyreeiere, virksomheter som driver jernbane, og ikke minst for lokførerne. De siste 11…
Les merTre tiltak for bedre jordleieavtaler
Leiejord er ikke et særnorsk fenomen, og omfanget av leiejord er heller ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land. To av tre norske gårdsbruk i drift leier jord, og 47 prosent av det totale arealet med dyrkajord er leid. Vårt naboland Sverige har 56 prosent, Danmark 36 prosent og Finland 38 prosent. Det er ingen…
Les mer