Heia kvinner i landbruket!

Andelen kvinnelige bønder øker. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå er det 6088 kvinner som er hovedbruker på norske gårdsbruk. Overskriftene på mediesaker om statistikken blir likevel negativt ladet: Det er langt fram til likestilling i landbruket. Kvinneandelen er fremdeles ikke så høy som ønsket, hverken ut fra politiske eller næringas egne mål. Selv om det er vekst, går det for langsomt. De siste 20 årene har andelen kvinner kun økt med i overkant av tre prosent.

Tidligere denne uken kom altså statistikken som viser at kun 16 prosent av norske bønder er kvinner. Statistikken viste også kjønnsforskjeller for størrelse på brukene som menn og kvinner driver og for inntekt blant bøndene. Menn dominerer enda mer på de største gårdene og i de høyeste inntektsgruppene. Dette er videreføring av etablerte forskjeller. Statistikk fra Ruralis har tidligere vist at det også er kjønnsforskjeller innenfor noen former for produksjon, slik som økologisk, hvor kvinneandelen er mye høyere. Ut over det, er det ikke vist systematiske kjønnsforskjeller i hva som produseres, om det er kjøtt, planter eller melk som dominerer. At det er for få, er likevel et faktum.

Vi liker gjerne å tenke på Norge som et foregangsland innen likestilling. Sammenligner vi med andre europeiske land er det imidlertid lite å skryte over når det gjelder kvinneandel blant bønder. Gjennomsnittet for EU er 28 prosent. En bygdeforskerkollega fra Latvia viste nylig stolt frem at de, sammen med Litauen, ligger på toppen med 45 prosent kvinner. Bildet av bonden som mann er i endring i Baltikum. I sammenligning med andre europeiske land ligger Norge nær nabo Sverige, mens progressive likestillingsland som Danmark har åtte prosent kvinner. Nederland ligger på desidert jumboplass med fem prosent. Foran oss på lista ligger land fra de fleste andre regionene i Europa. Likestillingslandet Norge svikter landbruket.

Vi snakker om et likestillingsparadoks når vi ikke ser forventet bedring i kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet. Ideelt sett skulle det nå vært slik at kjønn ikke er relevant i landbruket fordi det er en jevn fordeling av kvinner og menn. I landbruket skal Odelsloven sikre kvinner og menn formell lik tilgang til gårdsbruk. Kvinner må altså, lik som menn, aktivt velge bort et yrke i landbruket. Hvorfor gjør de det?

Landbruksorganisasjonene, landbrukssamvirket og myndighetene har i ulike perioder og med varierende intensitet hatt kjønnsbalanse på agendaen. Aktive program med klare målsettinger har hatt god effekt, som satsingen på kvinner til skogbruk og kjønnsbalanse i samvirkenes styrer. Når målsettingene nås og programfanene er tatt ned, er det dessverre slik at gamle vaner kommer tilbake og kvinneandelen går ned igjen.

Forskning med kjønnsperspektiv på landbruket har vist til kulturelle heller en formelle forklaringer på hvorfor ikke kvinneandelen blir høyere. Ideer og forestillinger som favoriserer menn inn i bonderollen er fremdeles i virke. Uten at det nødvendigvis finnes en klar bevissthet om det, oppdras og sosialiseres gutter i større grad inn i et landbruket, men jenter sosialiseres ut. Fokus på likestilling i må derfor også rettes inn mot tidlig fase og direkte til landbruksfamiliene.

Selv om tallenes tale ikke bidrar optimistiske overskrifter, har studier av jordbrukshushold vist at kvinner som velger jordbruk som leveveg definerer rollen sin selv og har egne og nye krav og forventninger til sektoren. Selv om mange velger tradisjonelle praksiser, bidrar kvinner i landbruket også til viktig utvikling av gårdene og med ideer om hva landbruket kan produsere av mat og andre produkter og tjenester med utgangspunkt i ressursene.

Hvorfor velger ikke flere kvinner jordbruket som levevei? Forskning kan bidra med kunnskapsgrunnlag om kjønn i landbruket til debatt og til virkemiddelutforming. Kanskje må spørsmålene stilles på nytt, kanskje må vi stille nye spørsmål. Det ligger også et ansvar hos næringen selv for å løfte likestilling opp på agendaen igjen og bruke de mange gode rollemodellene som allerede finnes til fremsnakk av bondeyrket som en viktig og riktig levevei også for kvinner.

I dag er det 8. mars. Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen. Den er enda en kjempeviktig dag for å fremme oppmerksomhet om likestilling mellom kvinner og menn på alle områder i samfunnet. Jeg bruker den til å heie frem flere kvinner til landbruket.

Denne kronikken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 8. mars 2019. #Motkultur

Les også:

Melkeroboten gir ikke bedre likestilling i husarbeidet

Forskning og arbeid for likestilling virker

8. mars – jobben er ikke ferdig