Faglig snakka: Jordbruk og reindrift har et høyt antall ulykker

Illustrasjonsfoto til "Ulykker i landbruket"

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Innenfor norsk jordbruk og reindrift, er uoppmerksomhet, «skulle bare» og stress pekt som de viktigste årsakene til alvorlige arbeidsulykker og arbeidsrelaterte dødsfall, ikke minst av bønder og reindriftsutøvere selv. Er det slik det trenger å være? HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Ifølge Store…

Les mer

Faglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?

Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien». Spaltist: Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.01.2024. Den norske bioøkonomistrategien fra 2016 gir en…

Les mer

Jordbrukspolitikken i støypeskeia

Reidar Almås

«Konfliktnivået i jordbrukspolitikken er økende», skreiv forskarkollaga Klaus Mittenzwei ved Ruralis her i Nationen 2.11. «Det gjelder ikke bare mellom jordbruket og andre sektorer, men også innad i jordbruket. Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger». Det siste har…

Les mer

Jordbruksforhandlinger under press

Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger. Styringssystemet settes under press. Hva gjør det med forhandlingsinstituttet? Har vi et bærekraftig og styringsdyktig politisk beslutningssystem som tåler dette? Grytten-utvalget har bekreftet det de fleste vet: Jordbruk gir ikke markedsmessig avkastning…

Les mer

Det skal ikke lønne seg å ofre lokaldemokratiet

Vindpark på Fosen Foto: Henrikke Sæthre Ellingsen

Vi trenger altså mer fornybar energi. Det er i imidlertid ikke det samme som at verdifull natur og livsbetingelser for lokalsamfunn, inkludert samiske utmarksbrukere, systematisk må tape. Dette har imidlertid vært konsekvensen av Norges sentralistiske planlegging for vindkraft, og for vannkraft før det. Høyesterettsdommen om den ugyldige konsesjonen for deler av Fosen vindpark viser at de sentrale…

Les mer

Slutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?

Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger. Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som…

Les mer

Svenske tilstander i bygdeutviklinga

For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land. Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en…

Les mer

Ein strategi for eit nytt jordbruk

Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…

Les mer

Bøndenes gevinst ved å redusere klimautslipp må tydeliggjøres

Vannspreder

På sentralt nivå har norsk landbruk brukt store ressurser på å legge til rette for å redusere utslippene fra egen sektor. Så langt strever de med å nå fram til grasrota – bøndene. Hvorfor ikke se nærmere på muligheten til å «selge» klimatiltak i landbruket på samme måte som elbiler, mat og klær? De senere år har landbruket…

Les mer

«Vi lover et helvete» – om vi ikke forvalter utmarka bedre

Sauer på beite i utmarka Foto: Colourbox

«Vi lover et helvete» er NRKs strålende serie om ungdommene Elin og Daniel som forelsker seg tvers over de store konfliktlinjene i «det grønne skiftet»: distriktssamfunn, gruvedrift og arbeidsplasser, samisk reindrift og identitet. Jevnlig varsles et «helvete» i rapporter fra klimapanel, naturpanel og værmeldinger rundt om i verden: tap av natur og leveområder for folk, dyr og…

Les mer

Bønder og avhengighetsproblematikk

COLOURBOX23112622

Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder. Det…

Les mer

Krigens helter

Ukrainsk bonde foran en russisk trofétank i Kharkiv-regionen, Ukraina.

Dette kan påvirke fremtiden til småbruk i Ukraina og Ukrainsk landbrukspolitikk. Ukrainsk landbruk består av store industrielle landbruksbedrifter og familieeide småbruk. Disse to landbruksmodellene har sameksistert i mange år. Store landbruksbedrifter er spesialiserte på eksportrettet dyrking i monokulturer i Ukrainas endeløse slettelandskap. De produserer hovedsakelig korn og oljefrø, og bidrar til omtrent halvparten av den totale nasjonale…

Les mer

Maktkamp om bærekraft

FNs bærekraftsmål

På et overordna nivå klinger det bra med et helhetlig perspektiv for å kunne ivareta alle viktige hensyn, men det trengs debatt både om innholdet i begrepet bærekraft og om hvordan den helhetlige avveininga skal gjøres. Imens er det full fart med posisjonering med indikatorer for bærekraft. Begrepet bærekraft fikk sitt gjennombrudd med Brundtlandkommisjonen i 1987. Deres…

Les mer

Nettverksbasert innovasjon – hva i tjukkeste granskauen?

Skogsmaskin

«Multiaktør-nettverksbasert innovasjon» har vært sentralt innen EUs forskningsprogram Horisont 2020. Når store ressurser brukes på EUs programmer for forskning, utvikling og innovasjon, så har det til dels sin bakgrunn i en global konkurranse om markeder, geopolitisk maktbalanse, men også om hjemlige bærekraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og innovasjon i distriktene. Det er erkjent at distriktene og primærnæringene…

Les mer

Gryteklar jordbrukspolitikk?

Reidar Almås

Andre lever på kjerringa, eller tærer på kapitalen. Atter andre spenner inn livreima eller siktar imot pensjonsalder. Endeleg er det noen som investerer så mye at dei ikkje får til overskot på drifta. Det kan vera fordi dei drøymer om overskot i framtida, eller fordi dei har heilt andre mål enn inntekt. På denne måten…

Les mer

Faglig snakka: Tilgang på fôr er også matberedskap

Bruk av nye fôringredienser kan løse denne utfordringa, men samtidig kan fôrkonkurransen med husdyra i jordbruket øke. Likevel kan mer bruk av norskbaserte fôringredienser styrke matberedskapen. En rapport fra Nofima viser at i 2020 var åtte prosent av mengden fôr som ble brukt til laksefôr, basert på norske ingredienser. Resten ble importert fra en rekke land. Soya…

Les mer

Skal staten ta større risiko for bondens inntekt?

Uansett videre gang i forhandlingene vil det bli utbetalt rekordstore summer til jordbruket inneværende og neste år. Brorparten dekker ekstraordinære kostnader. Finansministerens parti har lovet bøndene at inntektsopptrappingen er fullført om fire til seks år med start i år. Men, det er usikkert hvordan jordbrukets inntekter skal beregnes. Bøndene mener inntektsmålet skal legge til grunn fradrag av…

Les mer