Faglig snakka
Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne teksten ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 05.09.2024. Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem globalt, med hundrevis av millioner dyr som blir påkjørt årlig. I Norge er dette problemet også svært utbredt med opptil 20.000 dyr registrert påkjørte på norske bilveier og jernbanelinjer…
Les merOverskudd av jordbruksareal?
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Jeg innrømmer gjerne at overskriften høres forstemmende, kanskje provoserende, ut. Med lite jordbruksareal per innbygger har vi da vitterlig ikke et overskudd av jordbruksareal all den tid selvforsyningsgrad og matproduksjon skal opp? Dagens situasjon tilsier imidlertid nettopp det: et overskudd i den betydning at kartlagt jordbruksareal ikke brukes til…
Les merGeografi er med å bestemme hvilken utdanning du tar
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Jo lenger unna storbyene du vokser opp, desto lavere er sannsynligheten for å fullføre utdanning på universitet- og høyskolenivå. Det kommer klart fram i en forskningsartikkel jeg skrev i forbindelse med egen doktorgradsavhandling, og som nylig ble publisert i tidsskriftet European Sociological Review. Målet med studien var å…
Les merFaglig snakka: Eksport av et godt prinsipp?
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Et forslag om grunnlovsfesting av allemannsretten ble nylig fremmet. Ett argument er at store utenlandske oppkjøp av eiendommer, eller «bare» konsentrasjon av attraktive områder på få, private hender, vil forsterke en privatiserings-tendens. Ved politiske, ideologiske og økonomiske endringer kan en slik tattforgitthet som tilgang til det vi ser på som…
Les merAlvorleg snakka: Kor står vi, kor går vi?
Eg må innrømme at torsdag 18. april vart ein nedtur for meg. Det starta så fint med Oslo-tur, møte med demonstrantar både kvelden før og på sjølve dagen og invitasjon til å overhøyre debatten frå Stortings-galleriet. Dette som skulle bli historisk både for bøndene, landbruksministeren og meg: Det andre opptrappingsvedtaket i livet mitt, vart ei…
Les merEi framtidsretta opptrapping for jorda
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger og ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 14.04.2024. Dersom politikken ikkje klarar å legga grunn for eit landbruk som betre fyller opp måla om landbruk over heile landet, matsikkerheit og beredskap, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, vil ein slik plan ha liten verdi. I verste…
Les merFaglig snakka: Bonden som fôrprodusent til lakseoppdrett
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.4.2024. Husdyr i jordbruket bruker omtrent like mye kraftfôr som det brukes i fiskeoppdrett, om lag 2 millioner tonn til hver. I tillegg kommer grovfôret som drøvtyggerne spiser. Importandelen er imidlertid forskjellig. Til fiskeoppdrett importeres 92 prosent…
Les merFaglig snakka: Jordbruk og reindrift har et høyt antall ulykker
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Innenfor norsk jordbruk og reindrift, er uoppmerksomhet, «skulle bare» og stress pekt som de viktigste årsakene til alvorlige arbeidsulykker og arbeidsrelaterte dødsfall, ikke minst av bønder og reindriftsutøvere selv. Er det slik det trenger å være? HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Ifølge Store…
Les merFaglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?
Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien». Spaltist: Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.01.2024. Den norske bioøkonomistrategien fra 2016 gir en…
Les merJordbrukspolitikken i støypeskeia
«Konfliktnivået i jordbrukspolitikken er økende», skreiv forskarkollaga Klaus Mittenzwei ved Ruralis her i Nationen 2.11. «Det gjelder ikke bare mellom jordbruket og andre sektorer, men også innad i jordbruket. Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger». Det siste har…
Les merJordbruksforhandlinger under press
Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger. Styringssystemet settes under press. Hva gjør det med forhandlingsinstituttet? Har vi et bærekraftig og styringsdyktig politisk beslutningssystem som tåler dette? Grytten-utvalget har bekreftet det de fleste vet: Jordbruk gir ikke markedsmessig avkastning…
Les merDet skal ikke lønne seg å ofre lokaldemokratiet
Vi trenger altså mer fornybar energi. Det er i imidlertid ikke det samme som at verdifull natur og livsbetingelser for lokalsamfunn, inkludert samiske utmarksbrukere, systematisk må tape. Dette har imidlertid vært konsekvensen av Norges sentralistiske planlegging for vindkraft, og for vannkraft før det. Høyesterettsdommen om den ugyldige konsesjonen for deler av Fosen vindpark viser at de sentrale…
Les merSlutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?
Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger. Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som…
Les merSvenske tilstander i bygdeutviklinga
For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land. Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en…
Les merEin strategi for eit nytt jordbruk
Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…
Les merBøndenes gevinst ved å redusere klimautslipp må tydeliggjøres
På sentralt nivå har norsk landbruk brukt store ressurser på å legge til rette for å redusere utslippene fra egen sektor. Så langt strever de med å nå fram til grasrota – bøndene. Hvorfor ikke se nærmere på muligheten til å «selge» klimatiltak i landbruket på samme måte som elbiler, mat og klær? De senere år har landbruket…
Les mer«Vi lover et helvete» – om vi ikke forvalter utmarka bedre
«Vi lover et helvete» er NRKs strålende serie om ungdommene Elin og Daniel som forelsker seg tvers over de store konfliktlinjene i «det grønne skiftet»: distriktssamfunn, gruvedrift og arbeidsplasser, samisk reindrift og identitet. Jevnlig varsles et «helvete» i rapporter fra klimapanel, naturpanel og værmeldinger rundt om i verden: tap av natur og leveområder for folk, dyr og…
Les merBønder og avhengighetsproblematikk
Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder. Det…
Les mer