Faglig snakka
Ei framtidsretta opptrapping for jorda
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger og ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 14.04.2024. Dersom politikken ikkje klarar å legga grunn for eit landbruk som betre fyller opp måla om landbruk over heile landet, matsikkerheit og beredskap, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, vil ein slik plan ha liten verdi. I verste…
Les merFaglig snakka: Bonden som fôrprodusent til lakseoppdrett
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.4.2024. Husdyr i jordbruket bruker omtrent like mye kraftfôr som det brukes i fiskeoppdrett, om lag 2 millioner tonn til hver. I tillegg kommer grovfôret som drøvtyggerne spiser. Importandelen er imidlertid forskjellig. Til fiskeoppdrett importeres 92 prosent…
Les merFaglig snakka: Jordbruk og reindrift har et høyt antall ulykker
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Innenfor norsk jordbruk og reindrift, er uoppmerksomhet, «skulle bare» og stress pekt som de viktigste årsakene til alvorlige arbeidsulykker og arbeidsrelaterte dødsfall, ikke minst av bønder og reindriftsutøvere selv. Er det slik det trenger å være? HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Ifølge Store…
Les merFaglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?
Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien». Spaltist: Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.01.2024. Den norske bioøkonomistrategien fra 2016 gir en…
Les merJordbrukspolitikken i støypeskeia
«Konfliktnivået i jordbrukspolitikken er økende», skreiv forskarkollaga Klaus Mittenzwei ved Ruralis her i Nationen 2.11. «Det gjelder ikke bare mellom jordbruket og andre sektorer, men også innad i jordbruket. Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger». Det siste har…
Les merJordbruksforhandlinger under press
Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger. Styringssystemet settes under press. Hva gjør det med forhandlingsinstituttet? Har vi et bærekraftig og styringsdyktig politisk beslutningssystem som tåler dette? Grytten-utvalget har bekreftet det de fleste vet: Jordbruk gir ikke markedsmessig avkastning…
Les merDet skal ikke lønne seg å ofre lokaldemokratiet
Vi trenger altså mer fornybar energi. Det er i imidlertid ikke det samme som at verdifull natur og livsbetingelser for lokalsamfunn, inkludert samiske utmarksbrukere, systematisk må tape. Dette har imidlertid vært konsekvensen av Norges sentralistiske planlegging for vindkraft, og for vannkraft før det. Høyesterettsdommen om den ugyldige konsesjonen for deler av Fosen vindpark viser at de sentrale…
Les merSlutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?
Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger. Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som…
Les merSvenske tilstander i bygdeutviklinga
For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land. Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en…
Les merEin strategi for eit nytt jordbruk
Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…
Les merBøndenes gevinst ved å redusere klimautslipp må tydeliggjøres
På sentralt nivå har norsk landbruk brukt store ressurser på å legge til rette for å redusere utslippene fra egen sektor. Så langt strever de med å nå fram til grasrota – bøndene. Hvorfor ikke se nærmere på muligheten til å «selge» klimatiltak i landbruket på samme måte som elbiler, mat og klær? De senere år har landbruket…
Les mer«Vi lover et helvete» – om vi ikke forvalter utmarka bedre
«Vi lover et helvete» er NRKs strålende serie om ungdommene Elin og Daniel som forelsker seg tvers over de store konfliktlinjene i «det grønne skiftet»: distriktssamfunn, gruvedrift og arbeidsplasser, samisk reindrift og identitet. Jevnlig varsles et «helvete» i rapporter fra klimapanel, naturpanel og værmeldinger rundt om i verden: tap av natur og leveområder for folk, dyr og…
Les merBønder og avhengighetsproblematikk
Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder. Det…
Les merKrigens helter
Dette kan påvirke fremtiden til småbruk i Ukraina og Ukrainsk landbrukspolitikk. Ukrainsk landbruk består av store industrielle landbruksbedrifter og familieeide småbruk. Disse to landbruksmodellene har sameksistert i mange år. Store landbruksbedrifter er spesialiserte på eksportrettet dyrking i monokulturer i Ukrainas endeløse slettelandskap. De produserer hovedsakelig korn og oljefrø, og bidrar til omtrent halvparten av den totale nasjonale…
Les merMaktkamp om bærekraft
På et overordna nivå klinger det bra med et helhetlig perspektiv for å kunne ivareta alle viktige hensyn, men det trengs debatt både om innholdet i begrepet bærekraft og om hvordan den helhetlige avveininga skal gjøres. Imens er det full fart med posisjonering med indikatorer for bærekraft. Begrepet bærekraft fikk sitt gjennombrudd med Brundtlandkommisjonen i 1987. Deres…
Les merNettverksbasert innovasjon – hva i tjukkeste granskauen?
«Multiaktør-nettverksbasert innovasjon» har vært sentralt innen EUs forskningsprogram Horisont 2020. Når store ressurser brukes på EUs programmer for forskning, utvikling og innovasjon, så har det til dels sin bakgrunn i en global konkurranse om markeder, geopolitisk maktbalanse, men også om hjemlige bærekraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og innovasjon i distriktene. Det er erkjent at distriktene og primærnæringene…
Les merGryteklar jordbrukspolitikk?
Andre lever på kjerringa, eller tærer på kapitalen. Atter andre spenner inn livreima eller siktar imot pensjonsalder. Endeleg er det noen som investerer så mye at dei ikkje får til overskot på drifta. Det kan vera fordi dei drøymer om overskot i framtida, eller fordi dei har heilt andre mål enn inntekt. På denne måten…
Les merKvifor kastar ikkje den norske jordbruksjorda av seg noko grunnrente?
Det som det har vore mest snakk om i denne samanhengen er løn til arbeid og avkastning på eigenkapitalen, men lite har vorte sagt om det som heiter grunnrente, den verdien som skriv seg frå jorda. Sidan bøndene driv med bruk av jord, så skulle det vera interessant å også diskutera dei verdiane som dette kan…
Les mer