Faglig snakka
Jordbrukets fremtid
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger. Årsaken var selvsagt bondeopprøret som fikk forhandlingene til å bryte sammen før de reelt sett hadde begynt og som fikk to ganger innpass i debatt på NRK. Regjeringen svarte med å varsle et utvalg som skulle se på inntektene i jordbruket. Det er et…
Les merÅ utvikle råd med langt perspektiv
Mange bønder grubler på hva de skal gjøre framover – nyinvestering, vedlikeholde eller nedtrapping. Fra Trendundersøkelsen i 2020 til Ruralis vet vi at 27 prosent av bøndene har investert over en million kroner i enten bygninger, maskiner eller annet i løpet av de siste fem årene. Det er mye usikkerhet, også om det blir økonomisk…
Les merMøkkaoppgjøret og styringsmessig bærekraft
Som regel har bærekraft tre pilarer: økonomi, miljø og sosialt. Men uten politisk aksept hjelper de tre ingenting. Når politikk fremstår som motivert av andre hensyn enn det menneskene opplever som viktig i sin hverdag, skapes en følelse av avmakt. Kanskje er det manglende styringsmessig bærekraft i norsk landbruk? FNs matvareorganisasjon FAO har et eget rammeverk for…
Les merEn rettferdig og bærekraftig blå økonomi
Statsminister Erna Solberg lanserte i 2018 et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, med regjeringssjefer fra 14 kyststater. Formålet er å skape internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping. Sunne og rene hav kan bidra til å dekke sentrale behov for verdens befolkning i årene som kommer. Selv om…
Les merEin fortørna danske på ei norsk fjøstomt
“Vannvidd!” Den danske lastebilsjåføren med stor mage og grått, fyldig hår, slenger ordet hard ut, med nokre mjuke, nesten drukna lydar, på karakteristisk dansk vis – «Vannvidd!». Han kjem med betongspalter, som er produserte i Tyskland, denne sjåføren. Dei skal til det nye fjøset som far min byggjer attmed elva, heilt sør på Vestlandet, nedanom høge fjell…
Les merBygninger – et forsømt forskningsfelt i landbruket
Etter at det nyliberale prosjektet vant innpass på de fleste samfunnsområder fra slutten av 1980-årene og utover, gikk forskning og utvikling på landbruksteknologi over til å bli et domene for private og i mange tilfeller utenlandske selskaper. Dette har også påvirket bygningssektoren hvor mange driftsbygninger de siste 20-30 årene har blitt levert som standardiserte bygg, ofte…
Les merKjøttkutt – eit klokt klimatiltak?
Regjeringa lanserte 8. januar sin klimaplan for ikkje-kvotepliktig sektor: Transport, bygg, avfall og landbruk. Regjeringa sitt mål er at utsleppa i denne sektoren skal kuttast med 45 prosent av 2005-nivået innan 2030. Det positive med planen at den signaliserer full støtte til klimaavtalen med jordbruket, der partane har forplikta seg til å arbeide for reduserte…
Les merSkrem elgen før toget kommer
Et tog kan trenge en avstand på opptil én kilometer fra det begynner å bremse til det klarer å stoppe. Hittil har vi ikke klart å formidle farene ved å ferdes i jernbanesporet til elgen. Dyrepåkjørsler er en stor påkjenning både for samfunnet, dyrevelferden, dyreeiere, virksomheter som driver jernbane, og ikke minst for lokførerne. De siste 11…
Les merTre tiltak for bedre jordleieavtaler
Leiejord er ikke et særnorsk fenomen, og omfanget av leiejord er heller ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land. To av tre norske gårdsbruk i drift leier jord, og 47 prosent av det totale arealet med dyrkajord er leid. Vårt naboland Sverige har 56 prosent, Danmark 36 prosent og Finland 38 prosent. Det er ingen…
Les merJordvernet, mangesysleri og EU
I Norge har landbrukspolitikken vært et viktig redskap for å sikre aktivitet og bosetting over hele landet, og bosetting blir dermed middelet for å utnytte jordressurser fra sør til nord. Slik er jordvern, landbrukspolitikk og distriktspolitikk blitt tre sider av samme sak. Den norske landbrukspolitikken er en historie om å se sammenhengen mellom ressurser, matproduksjon…
Les merHvor går de etter korona?
Da Erna Solberg 12. mars annonserte at Norge ville innføre kraftige reiserestriksjoner, var det åpenbart at dette også ville få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Stengte grenser ville ført til mangel på arbeidskraft i den mest arbeidskrevende sesongen for landbruket. Etter hvert lempet regjeringen på restriksjonene og tilrettela for arbeidsinnvandring fra EØS-land, og senere også fra…
Les merHvordan landbruket havnet på klimadefensiven
Ved utgangen av forrige tiår var verden på vei ut av en serie kriser, samtidig som landbruksminister Lars Peder Brekk la frem en stortingsmelding om landbruk og klima. Landbruket skulle være en del av klimaløsningen, og var virkelig på offensiven. I dag er søkelyset på klimatiltak i landbruket kanskje sterkere enn noensinne, men næringa har etter…
Les merEt spørsmål om tillit
De siste par årene har den politiske og offentlige debatten om både klima og dyrevelferd i norsk landbruk blitt stadig mer opphetet og polarisert. Brudd på dyrevelferdsloven filmet med skjult kamera i beste sendetid på NRK, gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet, innføring av kameraovervåkning i slakterier, etablering av Dyrevernmerket på mat, kjøttskam, klimakur 2030 og krangel om…
Les merEin perfekt dag for syntetisk mjølk
Det var ikkje det at børsverdien på selskapet Beyond Meat, eit selskap som lagar plantebaserte kjøtsubstitutt, skaut til himmels: aksjeverdien gjekk frå 400 kr til svimlande 2200 kr per aksje. Ei heller var det at den store internasjonale banken Barclay`s sette føre at alternativt kjøt til saman ville få ein global verdi på 140 milliardar…
Les merHar odelsretten ført til jamnare fordeling av jordeigedom i Norge?
Odelsretten er ein av desse heilt spesielle institusjonane i norsk historie. Ikkje berre kan den sporast meir enn tusen år tilbake i tid, den har også vorte ein av dei tinga som for mange representerer sjølve den norske nasjonalsjela. Ja, odelsretten er til og med beskytta av grunnloven. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen sa i debattane…
Les merGårdbrukeres puslespill med jordlapper
Eierskapet til jord henger ikke lenger like naturlig sammen med den som driver jorda. Mange som har lagt ned gårdsdrifta bor fortsatt på gården, og leier ut jorda til andre som trenger jord i området. Dette systemet er basert på private avtaler mellom utleier og leietaker. I et tverrfaglig forskningsprosjektet er Ruralis, i samarbeid med…
Les merHavet i vinden
«Hoppekrepsen skal redde verden», sto det nylig i Adresseavisen. Det én millimeter lille planktonet er stappfull av næring og en viktig bestanddel i havets naturlige næringskjeder. NTNU og Sintef forsker på hvordan hoppekrepsen, sammen med andre plankton, kan avles, dyrkes og utnyttes som fôr til fisk eller husdyr, eller direkte som næring til mennesker. Forskere…
Les merBioøkonomien er på vei – er vi med?
Folkets meninger kan få stor betydning for overgangen fra oljeøkonomien til en bioøkonomi, da det til syvende og sist er norske forbrukere og borgere som muliggjør både markedet for og styringen mot en bioøkonomisk omlegging. En nasjonal bioøkonomi-strategi ble lansert i 2016. Selv om utviklingen kanskje ikke går så raskt som forventet, så er vi,…
Les mer