Kronikk
Kapitalens mjølkekyr
Då jordbruket, som no gjerne omtalast som ei politisk næring, for alvor vart underlagt politisk styring etter den andre verdskrigen, kan det på mange måtar sjå ut til at det var sjølve politikken som la opp til og fremma bruk av nye teknologiar i det som Jens Aarup Seip har kalla eittpartistaten med Arbeidarpartiet, og…
Les merVi må snakke med reiselivet
I forskningsprosjektet BIOTOUR benytter vi intervjuer systematisk til å få fram i lyset hvordan ulike aktører i det naturbaserte reiselivet opplever det å være i denne bransjen. Intervjuet kan noen ganger være en god metode for å få fram ny, systematisk kunnskap, ikke bare innen forskning. Det er helt sentralt også i andre faglige sammenhenger,…
Les mer«Nå ska di riva løo, fjosen og heile driden» − om framtida til bygdene
Jordbruksoppgjeret, den årlege prosessen der regjeringa og jordbrukets faglag forhandlar fram den praktiske jordbrukspolitikken, vart drege i hamn før 17. mai i år. Bøndene fekk forholdsvis mykje pengar av staten dette året – ei ramme på heile 1100 millionar kr. Trass i dette går ikkje bonden håpefullt inn i den lyse sommarnatta som bognar av…
Les merFra synsing til analyse
Jordbruksoppgjøret er en kompleks prosess som er omskiftelig inntil partene lander på en avtale eller brudd. Som alle komplekse prosesser har jordbruksforhandlingene også mange lag – fra personene som sitter ved forhandlingsbordet, rådgiverkorpset og aktørene på bakrommet, via media, lokallag og bønder som skal leve med konsekvensene av forhandlingene. Som i alle politiske næringer, er…
Les merFeil å vente på ny teknologi
Imidlertid er vi fortsatt avhengige av drivstoff til forbrenningsmotorer, delvis fordi alternativene ennå ikke finnes og ikke minst fordi det er en store verdier i dagens maskinpark, med tilhørende infrastruktur.Det er derfor vi må legge mer arbeid i å utvikle biobasert fornybar diesel og sørge for at den tas i bruk. Ikke minst er dette…
Les merSkulle staten vera raus til bøndene, var det no
Så kvifor vart det inngått jordbruksavtale, med 770 millionar kroner i auka overføringar frå staten, under ei regjering der dei to største partia er for å redusere overføringane? Noe av forklaringa ligg i Stortinget, der KrF er på vippen. Det er dei på femte året, men no vippar Knut Arild Hareide fleirtalet åleine, utan omsyn…
Les merBiodiesel er et viktig bidrag til å løse klimautfordringene
Biodiesel er kontroversielt, mye på grunn av avskoging i forbindelse med soya- og palmeoljeproduksjon. Bruk av matjord til dristoffproduksjon Det er også diskusjon om det er riktig å bruke matjord til drivstoffproduksjon når det er en utfordring å produsere mat nok til verdens befolkning. Ny teknologi og måter å løse klimautfordringene på er under utvikling.…
Les merMot brot i jordbruksoppgjeret 2018
Men det er ikkje valår. Det lovar ikkje godt. Våre analyser viser meir enn 50 prosent sjanse for brot mellom partane i år. Mye ligg i potten: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) skal bevise at han er like styringsdyktig som han er snakkesalig, og Knut Arild Hareide (KrF) skal bekrefte rolla som kongemakar…
Les merSongen frå bygda – om eit landbruk i endring
Ein av dei tidlege songane til Tønes heite «Bonde», og som liten gut kjende eg meg stolt og kry over at nokon song om far min, og om det eg skulle bli – bonde. At songen var lettare satirisk, beit eg meg ikkje merke med den gong. Det var ein lett og lystig song om…
Les merKlimasmart trønderbonde
Visste du at Trøndelag har vorte Norges største landbruksfylke? Med eit pennestrøk passerte Trøndelag ved årsskiftet Rogaland på produksjonsverdi, talet på bruk og årsverk. Trøndelag er størst på mjølk, storfekjøtt og kylling, mens Rogaland held stand på svin og sau. Den store utfordringa trønderlandbruket står framfor no, er det grøne skiftet. Er trønderbonden og dei…
Les merForskning og arbeid for likestilling virker
I over tretti år har Ruralis forsket på likestillingsutfordringer og betydningen av kjønn i landbruket. Forskningen vår har bidratt til fortellingen om hvordan samfunnsendring, strukturendring i landbruket og endringer i forventninger til kvinner og menn, har hatt betydning for det norske jord- og skogbruket, bygdene og i landbrukets organisasjoner og bedrifter. Forskningen har bidratt til…
Les merEr du ein klimasmart bonde?
Er du ein klimasmart bonde? Eg spør ikkje om du er ein klimaskeptikar, eller skeptisk til at klimaendringane er menneskeskapte, men om du tilpassar deg endringane i vêr og klima. Da er eg ganske sikker på at dei aller fleste av Bondebladets lesarar som driv gardsdrift må svare ja: Bøndene driv og tilpassar med klimaendringane.…
Les merVi treng månelandingar i landbruket
Vêr og klima har endra seg og mange bønder har tilpassa seg i det stille, dei har ikkje noe val. Mindre er gjort for å tilpasse den norske landbruksmodellen til å møte utfordringane frå klimaendringane. Utfordringa vi står framfor er å investere i det grøne skiftet, både i teknologien og folka som skal gjennomføre skiftet.…
Les merBønder som pionerer i klimakampen
Bønders evne til å tenke i generasjonsperspektiv fremfor kortsiktig vinning, gjør de til potensielle pionere i klimakampen. For en bonde er det viktig å finne nye teknikker, prosesser og teknologier som sikrer og øker deres produksjonsnivå for framtidige generasjoner. I tillegg er bøndene opptatt av prosesser og teknologi basert på kretsløpstanken der tradisjonelt avfall er…
Les mer