Hensiktsmessig arrondert og lokalisert jordbruksareal er vesentlig for effektiv og bærekraftig produksjon av mat og fôr. Små og spredte (fragmenterte) jordstykker fører ofte til økte transportkostnader og mer arbeid. Eksisterende tiltak for å håndtere problemet er begrenset til markedet (leie og utleie av jord) og statlig regulering (bl.a. konsesjon), men dette har ikke bedret situasjonen særlig. Nye tilnærminger kreves.

Europeiske forskningsprosjekter indikerer at frivillig organisering kan være en måte å oppnå mer gunstig allokering og arrondering av arealer for bøndene. En slik type løsning krever imidlertid systematisk utprøving, bl.a. tilrettelegging av kart, økonomiske analyser og kompetanse om sosiale endringsprosesser.

Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker:

1) beskrive arealstrukturen (jordstykker og brukere) og måle avstander ut fra kart og gårdsdata,

2) beregne og vurdere økonomi og bærekraft,

3) undersøke bøndenes og eiernes erfaringer og muligheter

4) prøve ut og evaluere intervensjonsprosesser i ulike, utvalgte jordbruksområder.

Hoveddelen av forskningen vil være knyttet til utvalgte studieområder i de medvirkende fylkene.

Prosjektet vil bygge på erfaringer fra tidligere prosjekter i fylkene. Forskere fra Finland og Sveits vil bringe inn spisskompetanse og utenlandske erfaringer. Funn fra prosjektet vil bli dokumentert og formidlet til aktuelle målgrupper på tradisjonelle og nye måter.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning, NIBIO, Nordlandsforskning og NMBU, to utenlandske forskningsinstitusjoner (LUKE og Agroscope), næringsaktørene Tine, Norsk landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt åtte fylkesmenn.

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri med TINE og fylkesmennene som medfinansiører. Prosjektet ledes av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i Trondheim og vil pågå over tre år, fra 1. april 2017 til 31. mars 2020.

Populærvitenskapelig sammendrag

Arealfragmentering i jordbruket – årsaker, konsekvenser og tiltak

Prosjektet Landfrag går ut på å kartlegge arealfragmenteringen på norske gårdsbruk og finne mulige tiltak som kan bidra til å redusere problemet. Oppstykket arealgrunnlag er en tiltakende utfordring i landbruket i mange land etter hvert som brukene blir stadig større, og Norge er ikke noe unntak. Prosjektet har nå pågått i 2,5 år og har 1 år igjen før det avsluttes.

Per november 2019 har prosjektet avholdt lokale møter i 7 av de 8 prøvefylkene. Disse møtene har blitt planlagt i samarbeid med sentrale lokale aktører slik som Norsk landbruksrådgivning, kommunen, faglag og Fylkesmannens Landbruksavdeling. Hvilke aktører som har engasjert seg og graden av engasjement har variert en del, bl.a. fordi utfordringene varierer med type produksjon (spesialiserte planteproduksjoner versus grovforbaserte husdyrproduksjoner). Utfordringene oppleves også som større i marginale jordbruksområder enn i gode jordbruksområder. Uansett har prosjektet vist at arealfragmentering oppleves som en betydelig utfordring og voksende problem i det norske jordbruket, både av bønder, veiledere og myndigheter. Utfordringen er å komme fra konstatering av problemet til hva en kan gjøre med det. En ting er å rent teknisk (på et kart) bytte om på arealer som enkeltbønder disponerer. En annen ting er å gjennomføre et slikt bytte i virkeligheten, siden et slikt bytte også har menneskelige, sosiale, juridiske og økonomiske sider. Aktører som vil gjøre noe med problemet må derfor gå nennsomt fram. Gjennom bl.a. de lokale møtene kan vi peke på et sett av tre hensiktsmessige virkemidler. Det ene er å utarbeide kart over et lokalt område for å vise hvilke jordstykker som disponeres av hvilke brukere og transportavstander. Det andre er ut fra slike kart å beregne kostnader ved dagens kjøremønster og hva en kunne spare ved endret fordeling av jordstykkene blant brukerne i området. Det tredje viktige virkemidlet handler om hvordan en skal engasjere ikke bare brukere av jordstykkene, men også eierne.

Prosjektet har i ulike arbeidspakker arbeidet med alle disse virkemidlene. I WP1 har NIBIO laget kartmodeller i de lokale områdene og arbeider med en rapport som dokumenterer hvordan slike kart kan lages med basis i ulike datakilder og digitale verktøy. På WP2 holder NIBIO på med å lage en økonomisk beregningsmodell i Excel som skal kunne brukes av lokale veiledere. På WP3 har Ruralis i 2019 utgitt en rapport som gjennom en representativ spørreundersøkelse viser hvordan norske bønder opplever arealfragmentering og syn på ulike tiltak. Denne kvantitative undersøkelsen komplementeres høsten 2019 av kvalitative intervjuer med bønder og eiere. En del av intervjuene er med bønder som har gjennomført frivillig omfordeling av arealer. I tillegg har NMBU, Institutt for eiendom og juss, utarbeidet to vitenskapelige artikler om jordleie, jordskifte og arealbytter som er sendt til tidsskift. I WP4 har Nordlandsforskning så langt gjennomført lokale møter i 7 av de 8 undersøkelsesområdene. Dette har gitt viktig kunnskap om hvilke aktører som kan bidra i lokale prosesser og hvordan brukere og eiere skal kontaktes og mobiliseres. I WP5 har Ruralis organisert arbeidet med å lage en veileder som skal oppsummere kunnskap fra de ovennevnte arbeidspakkene og kunne brukes som mal for lokale prosjekter.

Vesentlige arbeidsoppgaver i det siste året av prosjektet (1.12.2019-30.11.2020) vil være å ferdigstille publikasjoner, inkludert internasjonale vitenskapelige artikler, Veilederen, lokale møter i det siste fylket (Møre og Romsdal) og formidle konklusjoner fra prosjektet i media og til aktuelle brukere. Inkluderte i dette vil være å utnytte kontakten med de to internasjonale partnerne på prosjektet, LUKE i Finland og Agroscope i Sveits.

Prosjektet ledes av Ruralis og pågår i perioden 1.4.2017 til 31.3.2020.

Forskere i Landfrag-prosjektet samlet på Scandic Hell i juni 2017. Fra venstre: Signe Kårstad, Nibio, Svein Olav Krøgli, Nibio, Ann Kristin Eide, Nordlandsforskning, Egil Petter Stræte, Ruralis, Tone Magnussen, Nordlandsforskning, Grete Stokstad, Nibio, Eva Solbjørg Flo Heggem, Nibio, Magnar Forbord, Ruralis, Frode Flemsæter, Ruralis og Klaus Mittenzwei, Nibio.

Arbeidspakker