Teknologer og samfunnsforskere flokka seg under Ruralis foredrag på årets NIBIO-konferanse, da rykende ferske funn fra Biosmart ble presentert.

Ny teknologi gir nye muligheter i bioøkonomien, men uten samfunnet med på laget kommer Norge til kort i overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Det var kimen i innleggene fra Ruralis på årets konferanse.

– Overgangen til bioøkonomien, altså en økonomi basert på grønne, fornybare ressurser i stedet for sorte karboner, krever at politikken og aktørene er med på skiftet, fortalte Magnar Forbord under åpningsfremlegget.

Hilde Bjørkhaug, Jostein Brobakk og Frode Flemsæter var også på scenen, under seansen hvor forskere fra hele landet fikk et innblikk i Biosmart. Temaene som ble presentert var fremsyn, overganger, rettigheter og politikkens betydning i utviklinga av bioøkonomien (følg lenkene for dypdykk i enkelttemaene).

Internasjonalt viktig

Et spørsmål fra salen var om lille Norge egentlig var et interessant marked i bioøkonomien.

Magnar Forbord.

– I bioøkonomien snakker vi ikke bare om Norge, dette er et internasjonalt fenomen. Et eksempel vi har sett på er biogassfabrikken på Skogn, som skal produsere metan til bussene i Trondheim fra spillvann fra papirproduksjon og avfall fra oppdrett. Her er teknologi utvikla i Sverige og så henta inn til Skogn, svarte Forbord.

Tverrsektoriell bioøkonomi

Norges rikdom på naturressurser gir et godt utgangspunkt, men det er flere utfordringer som hindrer oss fra å nå bioøkonomiens fulle potensial.

Jostein Brobakk.

– Norges økonomi er sterkt forankra i olje, og nye produkter krever samfunnsmessig aksept, noe som tar tid. Det er store forventninger om offentlige virkemidler som pådriver for endring, men politisk har vi en sterk sektorinndeling, fortalte Hilde Bjørkhaug.

Å bryte ned sektorgrensene er et gjennomgangstema i Biosmart.

– Regjeringas bioøkonomistrategi legger mye vekt på tverrsektorielt arbeid, i tillegg til utvikling av nye markeder og produkter, bærekraft og forskning. I dag jobber departementene, direktoratene og organiserte interesser uavhengig av hverandre. Skal vi nå målene i Bioøkonomistrategien må vi bryte ned silotenkinga, fortalte Brobakk.

Trenger møtesteder

Foredragene vakte engasjementet i den fullsatte salen. Blant spørsmålene var hvorfor arbeid på tvers av sektorene får så stor plass hos regjeringa og fra forskerne i Biosmart.

– Å jobbe tverrsektorielt handler ikke nødvendigvis om å slå sammen departement og institusjoner, det finnes virkemidler som avgifter, lover, organisering og forskning og utvikling som kan virke på tvers av sektorene, svarte Forbord

Hilde Bjørkhaug mener vi kan si ja takk, begge deler.

– Vi jobber med næringslivsaktører fra forskjellige sektorer gjennom flere arbeidsverksted. Folk fra ulike sektorer har kjempelyst til å jobbe sammen, sa hun, og understreka næringslivets savn etter møtesteder hvor folk fra ulike sektorer kan møtes.

Milliardverdier i havet

Det siste temaet fra Biosmart var rettigheter rundt bioprospektering. Norges velstand er bygd på at de som utnytter naturressursene våre betaler for seg. Et eksempel er oljeutvinning på norsk sokkel, hvor de som utvinner olja betaler en avgift til den norske staten.

Frode Flemsæter.

– Det ligger enorme verdier i biologisk materiale i havet, men per nå kan hvem som helst hente ressurser uten at Norge vil få inntekter. Her er det viktig å få på plass et regelverk som sikrer velferdsstaten, og som ikke stopper de som ønsker å utvikle nye produkt av ressursene som finnes i havet, fortalte Flemsæter.

Fra salen ble det stilt spørsmål om Norge har vært naiv, som ikke har fått på plass et regelverk rundt dette ennå.

– Jeg tror svaret kommer når de endelig får på plass forskriften om bioprospektering. Myndighetene har vært klar over problematikken og første forskriftsforslag kom i 2013. Hva slags forskrift myndighetene lander på til slutt vil si noe om hvor naiv man egentlig er med tanke på å gi andre tilgang, svarte Flemsæter.

Presentasjonene fra NIBIO-konferansen:

Magnar Forbord: Transisjoner i bioøkonomien.

Jostein Brobakk: Bioøkonomisk utvikling og politikk.

Hilde Bjørkhaug: Framsyn i bioøkonomien.

Frode Flemsæter: Rettigheter – en kritisk faktor i bioøkonomien.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.