Faglig snakka
Ein strategi for eit nytt jordbruk
Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…
Les merBøndenes gevinst ved å redusere klimautslipp må tydeliggjøres
På sentralt nivå har norsk landbruk brukt store ressurser på å legge til rette for å redusere utslippene fra egen sektor. Så langt strever de med å nå fram til grasrota – bøndene. Hvorfor ikke se nærmere på muligheten til å «selge» klimatiltak i landbruket på samme måte som elbiler, mat og klær? De senere år har landbruket…
Les mer«Vi lover et helvete» – om vi ikke forvalter utmarka bedre
«Vi lover et helvete» er NRKs strålende serie om ungdommene Elin og Daniel som forelsker seg tvers over de store konfliktlinjene i «det grønne skiftet»: distriktssamfunn, gruvedrift og arbeidsplasser, samisk reindrift og identitet. Jevnlig varsles et «helvete» i rapporter fra klimapanel, naturpanel og værmeldinger rundt om i verden: tap av natur og leveområder for folk, dyr og…
Les merBønder og avhengighetsproblematikk
Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder. Det…
Les merKrigens helter
Dette kan påvirke fremtiden til småbruk i Ukraina og Ukrainsk landbrukspolitikk. Ukrainsk landbruk består av store industrielle landbruksbedrifter og familieeide småbruk. Disse to landbruksmodellene har sameksistert i mange år. Store landbruksbedrifter er spesialiserte på eksportrettet dyrking i monokulturer i Ukrainas endeløse slettelandskap. De produserer hovedsakelig korn og oljefrø, og bidrar til omtrent halvparten av den totale nasjonale…
Les merMaktkamp om bærekraft
På et overordna nivå klinger det bra med et helhetlig perspektiv for å kunne ivareta alle viktige hensyn, men det trengs debatt både om innholdet i begrepet bærekraft og om hvordan den helhetlige avveininga skal gjøres. Imens er det full fart med posisjonering med indikatorer for bærekraft. Begrepet bærekraft fikk sitt gjennombrudd med Brundtlandkommisjonen i 1987. Deres…
Les merNettverksbasert innovasjon – hva i tjukkeste granskauen?
«Multiaktør-nettverksbasert innovasjon» har vært sentralt innen EUs forskningsprogram Horisont 2020. Når store ressurser brukes på EUs programmer for forskning, utvikling og innovasjon, så har det til dels sin bakgrunn i en global konkurranse om markeder, geopolitisk maktbalanse, men også om hjemlige bærekraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og innovasjon i distriktene. Det er erkjent at distriktene og primærnæringene…
Les merGryteklar jordbrukspolitikk?
Andre lever på kjerringa, eller tærer på kapitalen. Atter andre spenner inn livreima eller siktar imot pensjonsalder. Endeleg er det noen som investerer så mye at dei ikkje får til overskot på drifta. Det kan vera fordi dei drøymer om overskot i framtida, eller fordi dei har heilt andre mål enn inntekt. På denne måten…
Les merKvifor kastar ikkje den norske jordbruksjorda av seg noko grunnrente?
Det som det har vore mest snakk om i denne samanhengen er løn til arbeid og avkastning på eigenkapitalen, men lite har vorte sagt om det som heiter grunnrente, den verdien som skriv seg frå jorda. Sidan bøndene driv med bruk av jord, så skulle det vera interessant å også diskutera dei verdiane som dette kan…
Les merFaglig snakka: Tilgang på fôr er også matberedskap
Bruk av nye fôringredienser kan løse denne utfordringa, men samtidig kan fôrkonkurransen med husdyra i jordbruket øke. Likevel kan mer bruk av norskbaserte fôringredienser styrke matberedskapen. En rapport fra Nofima viser at i 2020 var åtte prosent av mengden fôr som ble brukt til laksefôr, basert på norske ingredienser. Resten ble importert fra en rekke land. Soya…
Les merSkal staten ta større risiko for bondens inntekt?
Uansett videre gang i forhandlingene vil det bli utbetalt rekordstore summer til jordbruket inneværende og neste år. Brorparten dekker ekstraordinære kostnader. Finansministerens parti har lovet bøndene at inntektsopptrappingen er fullført om fire til seks år med start i år. Men, det er usikkert hvordan jordbrukets inntekter skal beregnes. Bøndene mener inntektsmålet skal legge til grunn fradrag av…
Les merTrenger vi egentlig mer klimabevisste bønder?
Det norske jordbruket går inn for å redusere sine klimautslipp, og en betydelig del forventes å skje ute på brukene. Både nasjonal og internasjonal forskning peker på manglende klimabevissthet blant bøndene som en barriere for nødvendige endringer. Statistikken bekrefter også at interessen for klima blant norske bønder er nokså moderat, men vi byr på noen forskningsfunn som…
Les merKunstig kjøtt som samfunnsspeil
Slike produkter, sies det, vil i fremtiden kunne gi forbrukerne billige og fullgode alternativer til «konvensjonelt» kjøtt og dempe bekymringer rundt kjøttets konsekvenser for dyrevelferd eller klimaendringer. På et tiår har produksjonsprisen på en kunstig burger falt fra 250.000 til rundt 10 euro. Et pilotanlegg og testrestaurant for journalister har åpnet i Israel, og fremdyrkede kyllingnuggets er…
Les merOpent brev til landbruks- og matminister Borch
Du har fått store utfordringar på bordet. Du skal oppfylle Hurdalplattforma, du skal koma overeins med organisasjonane i næringa og du skal få Bondeopprøret til å stilne. I Hurdalplattforma står det mellom anna at «Regjeringa vil leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet…» og at opptrappinga…
Les merHva er potensialet for å få tilbake deler av edelløvskogen?
Det er nå ettertrykkelig slått fast at arealendringer og naturinngrep er den største trusselen mot tap av artsmangfold, og at areal- og artstap og klimaendringer forsterker hverandre gjensidig. Vern alene er ikke nok, det må også restaurering til. Men for mange naturtyper og arter er det også nødvendig med skjøtsel. Edelløvskog, altså varmekjær løvskog med treslag som eik,…
Les merHar vi kunnskapen Bygde-Norge trenger?
I den ene skålen finner vi gjerne mediesaker som forteller historien om suksessbygda som har knekt innflytterkoden, med boligpriser som overstiger de man finner i byen. I den andre historien forteller om gamlisbygda uten barn. Optimist-historien har noe for seg, det viste Distriktsnæringsutvalget oss. Verdiskapingen i distriktsnæringslivet har vokst sterkt og produktiviteten i næringslivet er…
Les merAlle kjenner alle – en forbannelse eller velsignelse for bygda?
Er dette et positivt eller negativt trekk ved slike bygdesamfunn, og hva har det å si for lysten til å bli boende? Mannen bak kassa på nærbutikken er broren til naboen din, gift med din nærmeste venn, og er i tillegg leder for skolekorpset der du har dine barn. En slik sammensatt relasjon har du til mange…
Les merBør jordbruksoppgjøret egentlig avvikles?
Dette er prinsipiell kritikk, og argumentet er at dagens ordning gir politikere, byråkrater og organisasjonene for stor makt, på bekostning av enkeltbonden som selvstendig næringsaktør og andre aktører i markedet. Ordningen kritiseres også for å være for lukket, og så komplisert at det er vanskelig for utenforstående å følge med. Foran årets oppgjør var det også stor…
Les mer