Innlegg av Odd Roger Langørgen
Hvorfor i all verden flytter unge til Sogndal?
I dag publiserte NRK saken fra Sogndal- med utgangspunkt i Victor Normans triste report om fremtiden for distriktene og hvordan noen steder skiller seg ut. Et av dem er altså Sogndal. Hør podcasten fra Ekko på NRK Radio om Sogndal med kommentarer fra direktør Svein Frisvoll i Ruralis. https://radio.nrk.no/podkast/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/l_afb60faa-8952-49ef-b60f-aa895239ef56
Les merAnbefaler post foran e-post i spørreundersøkelser
Digitaliseringen i distriktene fortsetter, og det gjør at forskere innen landbruk får stadig bedre mulighet til å erstatte tradisjonelle spørreskjemaer via posten med undersøkelser sendt på e-post. Spørsmålet er hva som fungerer best av papir eller elektroniske skjemaer. – Utfordringen er at e-postundersøkelser ofte gir en betydelig lavere svarprosent enn om skjemaet sendes i posten.…
Les merDyrkajordas ombudsmenn
Meninger i kronikker står for skribentens regning. De kommunale landbruksbyråkratene er anonyme forvaltere av framtidens muligheter til å dyrke mat, men finansieringen av den kommunale landbruksmyndigheten har ikke gått i takt med økningen i forvaltningsoppgaver. Økt statlig involvering kan også signalisere større arbeidsmengde til allerede pressede landbruksmyndigheter i kommunene. Landbruksrådgivere er forvaltere av et komplekst lovverk…
Les merAlle kjenner alle – en forbannelse eller velsignelse for bygda?
Er dette et positivt eller negativt trekk ved slike bygdesamfunn, og hva har det å si for lysten til å bli boende? Mannen bak kassa på nærbutikken er broren til naboen din, gift med din nærmeste venn, og er i tillegg leder for skolekorpset der du har dine barn. En slik sammensatt relasjon har du til mange…
Les merGeita bryter barrierer med usynlige grenser
I fem år har den norske, smarte teknologien gitt nesten grenseløse muligheter for geitehold. Løsningen setter de nå over 2 400 bøndene som bruker Nofence i stand til å avgrense beiteområder virtuelt, det vil si å sette opp fiktive gjerder istedenfor fysiske gjerder. Når geita beveger seg utenfor området går det signaler til bondens smarttelefon…
Les merSamarbeid gir mer fruktbart vekstskifte i jordbruket
Vekstskifte betyr å skifte mellom å dyrke ulike vekster på samme jordstykke. Et variert vekstskifte har positiv effekt både på mengden og kvaliteten på avlingen, og dermed også på det økonomiske resultatet. For å lykkes med økologisk produksjon av åkervekster, er vekstskifte en forutsetning. Vekstskifte mindre vanlig – Innen det mer tradisjonelle jordbruket har allsidig…
Les merSkogklynge får nye idéer til å spire
Hvordan håndterer bedriftsnettverk utfordringer når de samarbeider om et prosjekt med flere andre aktører? Det ønsket forskerne å finne ut av da de gikk under barken på et prosjekt i regi av Arena skog, som i 2016 var den eneste skog- og treklyngen i Norge som ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet. Åtte etasjer…
Les merKraftfôrets kraft
Då eg vaks opp og var med på å stella kyr og sau heime, gjekk kraftfôret berre under namnet «mjøl», men då eg etter kvart starta på Vinterlandbruksskulen fekk me elevane streng beskjed at «mjøl» fekk me ikkje lov å kalla det, det heitte kraftfôr. Om me ikkje lærde anna det året, sa læraren, så…
Les merBør jordbruksoppgjøret egentlig avvikles?
Dette er prinsipiell kritikk, og argumentet er at dagens ordning gir politikere, byråkrater og organisasjonene for stor makt, på bekostning av enkeltbonden som selvstendig næringsaktør og andre aktører i markedet. Ordningen kritiseres også for å være for lukket, og så komplisert at det er vanskelig for utenforstående å følge med. Foran årets oppgjør var det også stor…
Les merMatnyttig at bonden og forskeren møtes
Av Silje Kolaas, Oi! Trøndersk Mat og Drikke. 30 ulike aktører er intervjuet av forsker Mads Dahl Gjefsen ved Ruralis. På oppdrag fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke har han utredet Grønn Forskning i Midt-Norge (GF). – Det mange ga uttrykk for i intervjuer, var at Grønn Forskning bidrar til å holde oppmerksomhet rundt regionens særegne…
Les merKonstruerer kløft mellom by og bygd
I Norge har vi sett flere distriktsopprør, der folk fra lokalsamfunn protesterer mot by-elitene sin politikk. Internasjonalt har lignende konflikter åpenbart seg i Brexit, valget av Donald Trump i USA og de gule vestene i Frankrike. Er det sånn at eliten hører til i byen, mens vanlige folk bor på bygda? Så enkelt er det…
Les merTa vare på grunnrenta!
Det er gode grunnar til at stortingsvalet bør bli eit grunnrenteval. Eit fornuftig skatteregime på grunnrente frå sentrale naturressursar kan vera både god klimapolitikk og god fordelingspolitikk. To problem står i vegen: Svært få veit kva grunnrente er, og mange av dei som har noko dei skulle sagt, går aktivt eller passivt bort frå skatt på grunnrente.…
Les merKor vart det av distriktsopprøret?
Etter dei mange protestaksjonar imot sentralisering og nedlegging av arbeidsplassar i distrikta dei siste åra, som toppa seg med bondeopprøret i vår, har mange venta at distriktspolitikk skulle bli ei viktig sak i valkampen. Så har ikkje skjedd. I staden har klima vorte den viktigaste saka i valkampen så lang. Kva har skjedd, og treng…
Les merFamiliejordbruket finnes fortsatt
Ola Berthling lurer på om familiejordbruket fortsatt eksisterer (Nationen 24.8.). I forskningsøyemed defineres familiejordbruk gjerne gjennom eierskap, arbeid eller inntekt. Det simple svaret blir da at familiejordbruket fortsatt finnes. I 2020 var 2 prosent av søkerne om produksjonstilskudd organisert som AS. De aller fleste er personlige næringsdrivende. Når det gjelder arbeid, viser BFJs Totalkalkyle for…
Les merKommunene ofrer natur for å redde økonomien
Det er valgkamp, og politikerne utfordres med rette på hvordan de skal løse klima- og naturkrisen. Løsningene foreslås gjerne på individnivå, hos oss forbrukerne og i bedriftene, men ingen peker på hvordan strukturene og systemene i samfunnet belønner vårt felles forbruk av natur. Et eksempel er bruken av areal. Menneskers arealforbruk er den største årsaken…
Les merJordbrukets fremtid
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger. Årsaken var selvsagt bondeopprøret som fikk forhandlingene til å bryte sammen før de reelt sett hadde begynt og som fikk to ganger innpass i debatt på NRK. Regjeringen svarte med å varsle et utvalg som skulle se på inntektene i jordbruket. Det er et…
Les merHva gjør vi med motstandsdyktige bakterier i landbruket?
Bruken av antibiotika i norsk landbruk er redusert med 44 prosent siden 1995, men det har ikke vært nok til å hindre at bakterier hos husdyr har utviklet motstandskraft mot antibiotika (såkalt antimikrobiell resistens). I 2013 ble det påvist bakterier med antimikrobiell resistens (AMR) hos svin og fjærfe, og det ble satt i verk kostbare…
Les merKrafta i kraftfôret
Då eg vaks opp og var med på å stella kyr og sauer heime, gjekk kraftfôret berre under namnet «mjøl», men då eg etter kvart starta på Vinterlandbruksskulen, fekk me elevane streng beskjed om at «mjøl» fekk me ikkje lov til å kalla det, det heitte kraftfôr. Om me ikkje lærte anna det året, sa…
Les mer