Innlegg av Odd Roger Langørgen
Strøm- og bensinprisene kan føre til at det blir dyrere å bo på bygda
Skrevet av Lise Dragland/RoR kommunikasjonsbyrå. – Det at strøm og drivstoff blir dyrere gjør at bedrifter vil må heve prisene til kundene. Et eksempel på dette er f.eks. håndverkere som må øke prisene sine for å kompensere for høyere drivstoffpriser. Dette vil føre til at det blir dyrere å bygge hus og dette vil ramme…
Les merSkal staten ta større risiko for bondens inntekt?
Uansett videre gang i forhandlingene vil det bli utbetalt rekordstore summer til jordbruket inneværende og neste år. Brorparten dekker ekstraordinære kostnader. Finansministerens parti har lovet bøndene at inntektsopptrappingen er fullført om fire til seks år med start i år. Men, det er usikkert hvordan jordbrukets inntekter skal beregnes. Bøndene mener inntektsmålet skal legge til grunn fradrag av…
Les merLandbruksminister Borch til bestått
Ved å legge fram eit tilbod som i media er framstilt som 10,15 milliardar men som i realiteten er på 8,9 mrd., dersom ein reknar på same måte som i kravet frå jordbruksorganisasjonane på 11,6 mrd., har ho nok lokka Bjørn Gimming og Kjersti Hoff til forhandlingsbordet. Det mest positive med tilbode sett frå bøndenes side…
Les merSkal skremme elgen ut av sporet før toget kommer
Skrevet av Hedda Nossen/Bane NOR i samarbeid med Aina Winsvold/Ruralis. (Se filmer nederst i saken av hvordan elg ikke reagerer på tuting fra tog, men skremmes av lyden av en menneskestemme). Vintre med mye snø, lite mat og en stor elgbestand, fører til at mange elg trekker til togsporet. Toget kjører raskt og stille, og…
Les merHalvparten mener økonomien går i negativ retning
Samtidig har det blitt færre optimister og flere pessimister. Kan jordbruksoppgjøret endre dette og skape mer optimisme blant bøndene? Onsdag klokken 11.00 la jordbruket fram et rekordhøyt krav for årets forhandlinger. Det har vært stor usikkerhet rundt hvor høyt kravet skulle bli, og framskrivinger av hvor store kostnader og inntekter vil bli i år og…
Les merKronikk: Fra tilskudd til inntekt
La oss anta økt støtte gis som ekstra tilskudd. Hva gjør bonden med pengene og hvordan kan tilskuddet bli til inntekt på bondens bunnlinje? Noen bønder bruker kanskje alle pengene på sydentur. Uten dyrehold involvert som ville krevd ekstra avløser, går det ekstra tilskuddet direkte til høyere inntekt og videre til mer privat forbruk. Altså direkte fra…
Les merTrenger vi egentlig mer klimabevisste bønder?
Det norske jordbruket går inn for å redusere sine klimautslipp, og en betydelig del forventes å skje ute på brukene. Både nasjonal og internasjonal forskning peker på manglende klimabevissthet blant bøndene som en barriere for nødvendige endringer. Statistikken bekrefter også at interessen for klima blant norske bønder er nokså moderat, men vi byr på noen forskningsfunn som…
Les merKunne vi unngått vindkraftkonflikter med bedre konsekvensanalyser?
Forvaltning og politikk rundt norsk natur skal være kunnskapsbasert. En viktig faktor er den rollen konsekvensanalyser har, og hvordan de brukes og gjennomføres. Ruralis-forsker og geograf Katrina Rønningen har, sammen med den svenske statsviteren professor Camilla Sandström, bidratt i ei fersk bok om antropologiske tilnærminger til miljøkommunikasjon med tittel «Anthropological perspectives on Environmental Communication». De…
Les merKonflikten i Ukraina
Ruralis-forskere med særlig kompetanse Jordvern og energiforsyning Seniorforsker Katarina Rønningen Katrina Rønningen har doktorgrad i samfunngeografi, har forsket på jordvern og strukturendringer. Hun har også sett på oppkjøp og kontroll over jord og matproduksjon i Øst-Europa. Hun forsker også på eierskap og fordeling av goder fra kraftproduksjon. Mobil: +47 418 44 843 E-post: katrina.ronningen@ruralis.no…
Les merKornet, krigen og vår matsikkerhet
Krig avler matmangel, matmangel avler krig. Men det er mer komplisert enn som så. I dag er det krigen i Ukraina som utløser det som kan bli den tredje og verste globale matkrisa etter 2. verdenskrig. Det har ført debatten om kornlagring til toppen av den politiske agendaen. Den første mat- og råvarekrisa, 1973-75, ble…
Les merServerte landbrukshelse til frokost
Bønder og ansatte i landbruket blir eksponert for faktorer som kan svekke arbeidsevnen og medføre en belastning på psykisk helse og livskvalitet, lungehelse og annen fysisk helse. Bakgrunnen for frokostseminaret var et ønske om å formidle ny kunnskap på temaet bønders helse, og skape en møteplass for relevante myndigheter, landbruksorganisasjoner, forsikringsaktører, landbruksrådgivere og fag- og…
Les merKunstig kjøtt som samfunnsspeil
Slike produkter, sies det, vil i fremtiden kunne gi forbrukerne billige og fullgode alternativer til «konvensjonelt» kjøtt og dempe bekymringer rundt kjøttets konsekvenser for dyrevelferd eller klimaendringer. På et tiår har produksjonsprisen på en kunstig burger falt fra 250.000 til rundt 10 euro. Et pilotanlegg og testrestaurant for journalister har åpnet i Israel, og fremdyrkede kyllingnuggets er…
Les merRuralis-forsker rykker opp
Tre professorer fra ulike universitetet og høgskoler har vurdert 15 av Mittenzweis arbeider innen landbruksøkonomi. Etter en omfattende prosess var det stor enighet om at han fortjente tittelen forsker I. Populær i departementer og direktorater – Simuleringsmodellen gjør Klaus unik i fagmiljøet. Derfor er analysene hans populære hos departementer og direktorater som utreder endringer i…
Les merRuralis forsker på kjønn og likestilling i millionprosjekt
EmpowerUs har en ramme på 60 millioner kroner over tre år, og det skal foregå i kystsamfunn i seks ulike land. Prosjektet ledes av Nordlandsforskning, mens Ruralis har ansvaret for delprosjekter. Tanken med EmpowerUs er å utvikle verktøy og metoder, slik at samfunn langs lysten står bedre rustet til å håndtere endringene som kommer. Dette…
Les merForskar på rus i fjøset
Av Siv H. Undheim, med tillatelse fra Bondevennen. – Bønder går under radaren når det gjeld rus og avhengigheit, seier Aina Winsvold, forskar ved Ruralis og leiar av prosjektet Rus og avhengigproblematikk i landbruket. Kor mange bønder som drikk, brukar pillar eller på annan måte slit med avhengigheit, er ukjent, seier ho. – Nei, det…
Les merOdelsson i kapitalocen
«Å, det er berre nokre slike klima-greier som dei har klistra på», seier far min, liketil, og seier ikkje noko meir. Så går me inn med mjølka til kveldsmaten. Me hadde vore i det nye mjølkefjøset vårt, der dei tjuefire mjølkekyrne våre nett har flytta inn. På tanken der mjølka blir lagra mellombels før Tine-bilen…
Les merSamenes nasjonaldag
Tekst av Bjørg Bruset Den ferske boka «Antropological Perspectives on Environmental Communication» handler om at hvordan vi kommuniserer rundt miljø blir en maktfaktor, og også hvordan miljøhensyn dras inn i planlegging, konsesjoner og konsekvensanalyser. Ruralis-forsker og geograf Katrina Rønningen og den svenske statsviteren professor Camilla Sandström oppsummerer i boka blant annet hvordan antropologene ser på…
Les merKornlagring trengs ikke?
Solbergregjeringa holdt fast på at beredskapslagring av korn ikke er nødvendig – det koster mer enn nytteeffekten kan forsvare. Resonnementet er at Norge har penger til å kjøpe det kornet som trengs, også i en krisesituasjon der kornprisen mangedobler seg. Nå har kornprisene økt kraftig, og Russland, verdens største eksportør av hvete, øker eksportrestriksjonene i…
Les mer