Kronikk: Norsk landbrukspolitikk må endres

Tresking av byggåker

Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv den 21.02.2024. Harald Borgebund skriver i Dagens Næringsliv 16. februar at den norske landbrukspolitikken har feilet. Som flere andre griper han muligheten som har oppstått med mangel på melk og egg for å angripe den norske modellen. Anbefalingene går på å fjerne kanaliseringspolitikken, deregulere landbruket og åpne opp for…

Les mer

Kronikk: Bondeopprør i krisenes tid

Bønder protesterer i Berlin, Tyskland

Kronikk av Natalia Mamonova og Eirik Magnus ­Fuglestad (Forskarar ved Ruralis)Publisert i Klassekampen den 7. februar 2024. Traktorane trillar gjennom Berlin og Paris. Bøndene er sinte. Dei gjer opprør mot kutt i stønaden til landbruksdiesel og dei gjer opprør mot kutt av ku. I Polen og Slovakia har bøndene blokkert grensene mot Ukraina for å…

Les mer

Kronikk: Både Norsk kylling og Nortura taper pengar

kyllinger i kyllingfjøs

DEBATTINNLEGG Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I ein artikkel om Rema 1000 og Norsk Kylling «Inn under Reitans vinger», publisert i Nationen rett før jul, skryter Ole Robert Reitan av kor flinke dei er i Norsk Kylling og Rema 1000. Underforstått mye flinkare enn i…

Les mer

Kronikk: Forskning på målrettet og effektiv virkemiddelbruk

DEBATTINNLEGG Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Mye av min forskning handler om å analysere effekter av økonomiske virkemidler og andre reguleringer for norsk jordbruk. Til dette benytter jeg ofte modellen Jordmod som for tiden brukes i tre prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, ble nylig benyttet…

Les mer

Kronikk: Forskerytringer i samfunnsdebatt

DEBATTINNLEGG Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Debatten om Ruralis og Ruralis-forskeres ytringer fortsetter i Nationens spalter med tre leserinnlegg: Betuel Frøylands Bevisst tåkelegging av egenkapitalen i landbruket, Pettersen og Mittenzwei, Dag Fossens Forskningen i Ruralis på lederplass i Nationen og Kathrine Kinns Forskningsformidling eller politikk. LES OGSÅ: Bevisst tåkelegging…

Les mer

Kronikk: Professorens faktagrunnlag

DEBATTINNLEGG Dette er et debattinnlegg, skrevet av forskeren selv. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I utgangspunktet vart eg spurt av Nationens journalist om kvifor leiarsjiktet i Småbrukarlaget tener mye mindre enn Bondelagsleiarane. Eg vart spurt som landbrukshistorikar og observatør av landbrukspolitikken frå tidleg 1970-tal, både som deltakar i den første fasen og seinare mest som…

Les mer

Kronikk: Dette forskes det på i Ruralis, Fossen!

I et leserinnlegg etterspør Dag Fossen svar fra Ruralis sin ledelse: tror vi at instituttet bidrar til å bringe landbruksdebatten framover, tror vi at vi bidrar til at de som kjemper for Bygde-Norge får de argumentene de behøver, og hva forsker forskerne ved instituttet på?   LES OGSÅ: Hva forskes det på i Ruralis? Fossen ønsker…

Les mer

Kronikk: Valg av klimatiltak i en norsk kontekst

Wagyu striploin steak

Kronikk av seniorforsker Klaus Mittenzwei. Sist ute er Christian Rekkedal, landbruksdirektør i Vestland, og Nationens egen Hans Bårdsgård. Deres argumentasjon fremstår som upresis og misvisende. Spørsmålet er om vi har råd til å velge bort klimatiltak hvis vi skal nå klimamålene. Les Rekkdals innlegg: Ei fotballhelg i Liverpool vil tilsvare kring to års forbruk av…

Les mer

Kronikk: Hvilken verdi har bondens egenkapital?

Gårdsbruk Foto: Colourbox

Menon Economics-har brukt finansteori til å sette verdi på bondens egenkapital. Modellen er ifølge statsråd Pollestad uttrykk for «børstilnærming» med uheldige struktureffekter, mens Grytten-kollegaene mener det ikke gir særlig mening å skille ut egenkapitalkostnaden fra bondens samlede inntekt. Vi mener finansteorien lærer oss noe viktig om den «norske modellen» for risikohåndtering og eierskap i jordbruket, og om…

Les mer

Jordbruket er et resultat av teknologiens muligheter

Melkebonde med robot

Teknologisk utvikling er en sterk driver for effektivisering i jordbruket. I kombinasjon med et begrenset innenlandsk marked for jordbruksvarer vil mange bønder bli hengende etter i inntekt for sitt arbeid og sin investerte kapital. Tidslinja fra de første jordbrukerne i Norge for 6000 år siden til dagens moderne melkerobotfjøs og gartnerier, er preget av ei…

Les mer

Motvekst i mjølkefjøset

Fjoset til odelsgut Eirik Magnus Fuglestad

For å svara på desse spørsmåla, la meg starta med garden eg bur på. Den ligg på Vinningland, sørvest i Noreg. Bruket vårt, som heiter Langeli og ligg ytst på Vinningland-garden, dyrka oldefar min fram or skog og myr og kampestein seint i 1920-åra. Bruket ligg på ei flat kjelve langsmed Bjerkreimselva, ved foten av…

Les mer

Slutten for et fagsenter for landbrukshelse?

Farmer in wheat field

For å forsøke å gjøre noe med dette, ble partene i jordbruksavtalen i 2019 enige om å finansiere Nasjonalt fagsenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital som et femårig prøveprosjekt. Prosjektleder for senteret har vært leid inn fra forskningsinstituttet Ruralis. Med en finansiering som har tilsvart et halvt årsverk per år, har Nasjonalt fagkompetansesenter…

Les mer

Vekstfri utvikling er ikkje det same som resesjon

Heilt sidan menneska starta med jordbruk har det vore slik at arbeid som blei lagt ned måtte gi meir kaloriar enn kva som vart lagt inn. For tradisjonelt jordbruk er det hevda at dette forhaldet måtte vera minst 1:5. Jordbruket måtte gi eit utkome på fem gonger meir energi enn kva som vart putta inn.…

Les mer

Distriktenes Grunnrentefond bør etableres på Gjøvik

Norsk laksefarm i Trondheimsfjorden

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre lanserte grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft i slutten av september 2022, viste dei til ein norsk tradisjon for deling av verdiane frå felles naturressursar. Denne tradisjonen har sitt opphav i Oppland. I tida etter at Noreg vart sjølvstendig i 1905, var fordelinga av grunnrente frå…

Les mer

Grunnrente på fast grunn

I tida etter at Noreg hadde vunne sjølvstende i 1905, var fordelinga av grunnrente frå  naturressursane ei av dei sentrale sakene. Striden stod om kven som skulle få inntektene  frå den store nyvinninga i samtida: elektrisitetfrå fossekraft. Det var semje om at når  arbeidskraft og kapital hadde fått avkastinga si – lønn og profitt –…

Les mer

Hvordan havnet ukrainsk korn i Europa istedenfor i Afrika og Midtøsten?

Småbrukere i Ukraina flytter tankser

Den russiske invasjonen har fått alvorlige konsekvenser for Ukrainas eksport av korn. Under de første fem månedene av krigen blokkerte Russland ukrainske havner ved Svartehavet. Da tok EU og den ukrainske regjeringen initiativ til såkalte solidaritetslinjer. Hensikten var å transportere korn på lastebiler, tog og skip for å levere det til Europa og deretter til land i…

Les mer

Kva bør skje i Bygde-Norge?

Mange bygder i Norge har behov for vekst og fornyelse. Før ein hiver seg hovudstups ut i ein vekstprosess, som vil forandre både bygd og bygdefolk for alltid, kan det vera nyttig å sjå seg i bakspegelen. Eg har sett mye god utvikling i norske bygder dei siste 30-40 åra. Det har også vore noen…

Les mer