Kronikk
Kystsamfunnene er Norges forsvarslinje
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter, på et Ruralis ledet prosjekt. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Hva er egentlig et motstandsdyktig samfunn? Det er et samfunn der fastlegen fortsatt er på plass, der skolen er åpen, der det finnes boliger, arbeidsplasser og folk som kjenner hverandre. Her går ferga, strømmen…
Les merKronikk: Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin
Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag. Hvor mange som gjør som ham, vet vi imidlertid ikke. Bunnfradraget bør derimot avskaffes fordi det ikke virker…
Les merKronikk: Botnfrådraget må bort
Med jordbruksavtala i år nådde ein målet om økonomisk jamstilling for bønder. Begge faglaga i jordbruket skreiv under på avtala. Mange stridest om det var Bondeopprør2021 eller regjeringa til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum som fortener mest ros. Bondeopprør2021 sette i gang prosessen, Ap/Sp-regjeringa tok mange viktige grep, men for ettertida er det…
Les merHistorisk god jordbruksavtale for 2027
I ettertid har det stått strid om kven som skulle ha æra for denne opptrappinga. Noen meiner at rogalendingen Berge Furre var den største helten etter som han fekk med seg den store SV-gruppa på å stemme for eit tidfesting av opptrappinga. Andre, gir landbruksminister og nordtrønder Oskar Øksnes (1976-1981) mest av æra, etter som…
Les merDe folkevalgtes tro på fjøsnissen
Det er tid for jordbruksforhandlinger. Rammen i jordbruksoppgjøret bestemmes av Stortingets inntektsmål. Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, sier det kort og presist: Jordbruksoppgjøret må tette inntektsgapet, kompensere for kostnadsvekst og ta høyde for lønnsvekst for sammenligningsgrunnlaget (Nationen, 17.4.). Dette er de tre elementene i regnearket partene i jordbruksforhandlingene setter opp når de forhandler om rammen. Det…
Les merKan 2026 bli eit godt år for norsk jordbruk?
Dette er et debattinnlegg, skrevet av professor emeritus Reidar Almås. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Staten har lite å gå på, men kan ikkje innfri heile kravet, sjølv om landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen har ein prutingsmon i bakhanda. Så kva er det å forhandle om, mellom golv og tak i inntektsmålsettinga? Matforsyning og beredskap er jordbrukets…
Les merJordbrukspolitikk i ei krigstid
Etter at Russland gjekk til full krig imot Ukraina for fire år sidan, har matberedskap fått langt større innverknad på norsk jordbrukspolitikk. Israel og USA sin krig imot Iran, gav dette momentet enda større vekt. Skjøre våpenkviler endrar ikkje på dette, berre varige fredsavtalar kan stabilisere forsyningskjedene for energi og mat. Kva får dette å…
Les merJorda som forsvinn
Dette er et debattinnlegg, skrevet av forskere ved Ruralis. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger. Jordbruk i heile landet står framleis som eit heilt sentralt middel for å oppnå dette som ein del av beredskapen vår. For å få til dette trengst nettopp ei varetaking av jorda, som er grunnressursen i all jordbruk. Det som skjer…
Les merSvak analyse av kvoteleie
Dette er et debattinnlegg, skrevet av forsker Klaus Mittenzwei. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I et innlegg i Nationen 18.12. argumenterer Eirik Magnus Fuglestad (Ruralis), Torbjørn Tufte (Agrianalyse) og Ola Flaten (NIBIO) for «å avvikla privat leige av mjølkekvotar […] til fordel for aktive mjølkebønder, verdikjeda og norsk landbrukspolitikk». Dagen etter hopper Nationens leder på…
Les merEr klimakalkulatoren et hinder for omstilling?
Dette er et debattinnlegg, skrevet av forsker phd, Isabelle Hugøy. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Dagens utfordringer i landbruket krever nytenking. Via doktorgradsarbeidet mitt har jeg sett at jordhelsefremmende praksiser i Norge og Costa Rica har potensial til å møte utfordringene. I Norge risikerer likevel klimakalkulatoren å hindre omstilling for motiverte bønder. Spesielt om den…
Les merI dag driv me jordbruk som rovdrift på naturen
For å få ei berekraftig utvikling i jordbruket treng me å ta inn den sosiale delen av berekraft som ein radikal visjon om endring med utgangspunkt i bonden sitt liv og bonden sin praksis. I jordbruket har berekraft dei siste ti-femten åra vore forstått nesten utelukkande som å redusera utslepp av klimagassar. Som ein logisk…
Les merLa oss bli småbrukarar att!
Dette er et debattinnlegg, skrevet av forskar Eirik Magnus Fuglestad. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Innlegget blei publisert i Nationen. Eg såg bønder som tok gardane sine tilbake som stadeigne, biologiske produksjonseiningar. Dei nekta å gjera store investeringar i dyr teknologi. Ville ikkje høyra på dei som sa «meir kraftfôr, meir kunstgjødsel, meir mjølk». Eg…
Les merLange linjer i det store bildet
Dette er en kronikk, skrevet av Reidar Almås. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Det var på slutten av årsmøtet i Hitra Meieri at Sverre Hanssen reiste seg tok til orde for skattestreik. Dei frammøtte slutta opp, og Hanssen fekk fullmakt til å forme ut eit aksjonsbrev. Med god hjelp av kona Hergunn, skreiv Hanssen brevet som…
Les merBygdepopulismen som forsvann
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger og er skrevet av Eirik Magnus Fuglestad som er forsker ved Ruralis. Det siste året har eg vitja små bygdebyar og einslege gardsbruk i Sør-Noreg på jakt etter eit skrømt: populismen. Nett slik Karl Marx hevda at kommunismens spøkelse fór gjennom Europa i si tid,…
Les merSkolenedleggelser og utskilling av småbruk er aktuelle tema nå for tiden
Innleggene kan du lese her: Skolenøkkelen i Klassekampen Er statsforvaltaren blind på det eine auget? i Nationen
Les merKronikk: Hvor problematisk er leiejord?
DEBATTINNLEGG – Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Kronikken ble publisert i Nationen den 22.06.2024. Utgangspunktet er en antakelse om at jordleie har for stort omfang og at det skaper for mye problemer. La oss se litt på det. De siste tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at 66 prosent av jordbruksbedriftene leier jord og at 48…
Les merKronikk: Vekstens evangelium
«Økonomisk vekst er en forutsetning for velferd, verdiskaping og arbeidsplasser. Fremover må vekst baseres på utslippsfrie teknologier og løsninger, og mer bærekraftige forretningsmodeller,» messar Anniken Hauglie på autopilot i Klassekampen 15. juni, som om dette var ei gudgitt sanning, eller ei naturlov. Utsegna til Hauglie er langt frå unik, den seg inn i ei lang…
Les merKronikk: Bærekraft i første rekke
Dagens bruk av begrepet i norsk debatt karakteriseres treffende av samfunnsøkonomen Kalle Moene i et intervju med Dagens Næringsliv sist desember som «et kraftig utvannet begrep – ja, det er ødelagt og har transmutert til et pynteord.» I dag vet vi at det er mer enn nok mat i verden, så mye at store mengder…
Les mer