Innlegg av Odd Roger Langørgen
Bygninger – et forsømt forskningsfelt i landbruket
Etter at det nyliberale prosjektet vant innpass på de fleste samfunnsområder fra slutten av 1980-årene og utover, gikk forskning og utvikling på landbruksteknologi over til å bli et domene for private og i mange tilfeller utenlandske selskaper. Dette har også påvirket bygningssektoren hvor mange driftsbygninger de siste 20-30 årene har blitt levert som standardiserte bygg, ofte…
Les merKlimamelding og kosthold
Bente Aspeholen Åby, Odd Magne Harstad og Laila Aass (ÅHA) ved Norges miljø- biovitenskapelige universitet uttaler seg i Nationen 31.1 kritisk til jordbrukstiltakene i regjeringens klimaplan for perioden 2021 til 2030 fordi «kjøttkutt er viktigste virkemiddel for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket». De er også kritiske til Nibio-notatet om kostholdstiltaket. Regjeringen kan svare…
Les merVi dyrker felles verdier på private jorder
Landbruket leverer goder til fellesskapet ut over varer, men det er ikke noe vi reflekterer over til daglig. Handlinger på dyrkajord får konsekvenser for andre enn de som er direkte involvert, og kanskje særlig for framtidige generasjoner. Mange som er opptatt av jordvern er fortvilet og frustrerte, fordi argumentene deres ikke når fram. Vi får en avstand til landbruket og ser jordressursene som noe som kun angår enkeltbønder. Samtidig glipper forståelsen av hvordan hele…
Les merKjøttkutt – eit klokt klimatiltak?
Regjeringa lanserte 8. januar sin klimaplan for ikkje-kvotepliktig sektor: Transport, bygg, avfall og landbruk. Regjeringa sitt mål er at utsleppa i denne sektoren skal kuttast med 45 prosent av 2005-nivået innan 2030. Det positive med planen at den signaliserer full støtte til klimaavtalen med jordbruket, der partane har forplikta seg til å arbeide for reduserte…
Les merSkrem elgen før toget kommer
Et tog kan trenge en avstand på opptil én kilometer fra det begynner å bremse til det klarer å stoppe. Hittil har vi ikke klart å formidle farene ved å ferdes i jernbanesporet til elgen. Dyrepåkjørsler er en stor påkjenning både for samfunnet, dyrevelferden, dyreeiere, virksomheter som driver jernbane, og ikke minst for lokførerne. De siste 11…
Les merBambi eller statsmann?
Kvifor gjer Senterpartiet det så bra på meiningsmålingane om dagen? Er det gammal vin på nye, sosialdemokratiske flasker eller er det Trygve i Baronens seng. Han ser knapt ut til å forstå kva som har skjedd sjølv, og det gjer slett ikkje Oslo-eliten, så la oss prøve å hjelpe til her ifrå periferien. Som mange…
Les merFlystøy fortrenger folk og fe på Ørlandet
Ørland flystasjon i Trøndelag er base for de nye F-35-flyene som Forsvaret har gått til anskaffelse av. Flyplassen ligger plassert midt i et viktig jordbruksområde med gårdsdrift på alle kanter. En av de mest negative konsekvensene av utbyggingen er at den tvinger fram store endringer i arealbruken og gårdsdriften, på grunn av økt støynivå fra…
Les merSoltørk skal få avlinger i Asia til å skinne
En stor del av befolkningen i Bhutan og Nepal er involvert i landbruk, og det er en viktig inntektskilde i de to asiatiske fjell-landene. Samtidig befinner de seg i skyggenes dal når det gjelder å bevare kvaliteten på avlingene. Det skyldes både manglende tilgang til gode lagringsmuligheter og teknologi for å konservere produktene. Målet med…
Les merKlaus Mittenzwei debatterer prisfastsetting i matmarkedet
Den nyansatte generalsekretær i Småbrukarlaget hevder at redusert importvern på sentrale jordbruksvarer ikke vil føre til reduserte konsumentpriser (Nationen, 2.1.21). Det er forfriskende, men i utakt med økonomisk tankegang. Det alene betyr ikke han tar feil, men at sentrale betingelser bak vanlige økonomiske resonnementer ikke holder. Hvis Nordstad har rett, betyr det konkret enten at markedsaktørene ikke…
Les merRuralis ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år
Bønder er positive til klimatiltak
Det er mer sannsynlig at yngre bønder vil gjennomføre klimatiltak enn eldre bønder. Andre faktorer som spiller inn er størrelse på gården, inntekt og utdanning. Det går fram av Ruralis-rapporten «Muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak på norske gårder». Rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2020». Her blir bønder spurt om…
Les merTre tiltak for bedre jordleieavtaler
Leiejord er ikke et særnorsk fenomen, og omfanget av leiejord er heller ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land. To av tre norske gårdsbruk i drift leier jord, og 47 prosent av det totale arealet med dyrkajord er leid. Vårt naboland Sverige har 56 prosent, Danmark 36 prosent og Finland 38 prosent. Det er ingen…
Les merBygdetrollet
Som eit troll som vaknar frå ei djup, arkaisk svevn har konfliktdimensjonen sentrum–periferi vorte sakte vekka til live i Noreg dei siste åra. Det er som om vi kan høyre det knaka og spretta i fjell oppe ved Dovre. Det har gått troll i ord, av nettroll og andre troll som skapar ein polarisert debatt…
Les mer«Den gode bonden» motiveres av mer enn penger
Presset på jordbruket i Norge øker, både økonomisk og sosialt. Derfor vil kulturell motivasjon for å bevare kulturlandskap og biologisk mangfold sannsynligvis bli stadig viktigere. – I mange tilfeller har forskere lurt på hvorfor bønder fortsetter å drive gårdene sine når det ikke ligger mer penger i jordbruket. «Den gode bonde-tilnærmingen» hevder at bønder forblir…
Les merMer dynamisk jordleie
Vi har 160.000 landbrukseiendommer med dyrkajord og 38.000 aktive bønder. Forskjellen mellom hvem som eier og hvem som driver er altså stort. To av tre bønder leier i dag jord av andre gårdsbruk for å drive jordbruk. De leier som oftest jord fra landbrukseiendommer som ikke lenger er en egen bedrift. Av det totale jordbruksarealet…
Les merEuropadagene 2020
Grip mulighetene Europadagene gir! Tema for de ulike dagene: Medlemsmandag Partnerskaps- og utvekslingstirsdag Innovasjonsonsdag Sirkulærbyggtorsdag Biofredag Les mer om programmet og meld deg på via denne siden. Europadagene koordineres av Trøndelags Europakontor, og blir arrangert i samarbeid med EUs delegasjon til Norge, Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Nord Universitet, Norges Forskningsråd, Diku, Bufdir, Trondheim…
Les merUtvikler modeller for mer klimavennlig landbrukspolitikk
Europeisk landbrukspolitikk skal bidra til å nå målene i Parisavtalen. Det krever en ny generasjon modellverktøy for å utrede konsekvensene og for å gi et bedre grunnlag før beslutninger tas. MIND STEP er et EU-prosjekt finansiert av Horisont 2020 som skal utvikle slike nye verktøy. Klima, bærekraft og økosystemtjenester – EU-kommisjonen har nettopp vedtatt en…
Les merOmfordeling av arealer vil lønne seg
Strukturutviklingen i norsk jordbruk fører til stadig færre bruk. Siden jordbruksarealet forblir noenlunde uendret, øker gjennomsnittsstørrelsen av de gjenværende brukene år for år. Det betyr flere teiger per bruk, mer kjøring langs vei, høyere kostnader og økte utslipp av klimagasser. I prosjektet LANDFRAG har vi beregnet hvor mye norsk jordbruk kan spare ved en mer…
Les mer