Innlegg av Odd Roger Langørgen
Tre tiltak for bedre jordleieavtaler
Leiejord er ikke et særnorsk fenomen, og omfanget av leiejord er heller ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land. To av tre norske gårdsbruk i drift leier jord, og 47 prosent av det totale arealet med dyrkajord er leid. Vårt naboland Sverige har 56 prosent, Danmark 36 prosent og Finland 38 prosent. Det er ingen…
Les merBygdetrollet
Som eit troll som vaknar frå ei djup, arkaisk svevn har konfliktdimensjonen sentrum–periferi vorte sakte vekka til live i Noreg dei siste åra. Det er som om vi kan høyre det knaka og spretta i fjell oppe ved Dovre. Det har gått troll i ord, av nettroll og andre troll som skapar ein polarisert debatt…
Les mer«Den gode bonden» motiveres av mer enn penger
Presset på jordbruket i Norge øker, både økonomisk og sosialt. Derfor vil kulturell motivasjon for å bevare kulturlandskap og biologisk mangfold sannsynligvis bli stadig viktigere. – I mange tilfeller har forskere lurt på hvorfor bønder fortsetter å drive gårdene sine når det ikke ligger mer penger i jordbruket. «Den gode bonde-tilnærmingen» hevder at bønder forblir…
Les merMer dynamisk jordleie
Vi har 160.000 landbrukseiendommer med dyrkajord og 38.000 aktive bønder. Forskjellen mellom hvem som eier og hvem som driver er altså stort. To av tre bønder leier i dag jord av andre gårdsbruk for å drive jordbruk. De leier som oftest jord fra landbrukseiendommer som ikke lenger er en egen bedrift. Av det totale jordbruksarealet…
Les merEuropadagene 2020
Grip mulighetene Europadagene gir! Tema for de ulike dagene: Medlemsmandag Partnerskaps- og utvekslingstirsdag Innovasjonsonsdag Sirkulærbyggtorsdag Biofredag Les mer om programmet og meld deg på via denne siden. Europadagene koordineres av Trøndelags Europakontor, og blir arrangert i samarbeid med EUs delegasjon til Norge, Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Nord Universitet, Norges Forskningsråd, Diku, Bufdir, Trondheim…
Les merUtvikler modeller for mer klimavennlig landbrukspolitikk
Europeisk landbrukspolitikk skal bidra til å nå målene i Parisavtalen. Det krever en ny generasjon modellverktøy for å utrede konsekvensene og for å gi et bedre grunnlag før beslutninger tas. MIND STEP er et EU-prosjekt finansiert av Horisont 2020 som skal utvikle slike nye verktøy. Klima, bærekraft og økosystemtjenester – EU-kommisjonen har nettopp vedtatt en…
Les merOmfordeling av arealer vil lønne seg
Strukturutviklingen i norsk jordbruk fører til stadig færre bruk. Siden jordbruksarealet forblir noenlunde uendret, øker gjennomsnittsstørrelsen av de gjenværende brukene år for år. Det betyr flere teiger per bruk, mer kjøring langs vei, høyere kostnader og økte utslipp av klimagasser. I prosjektet LANDFRAG har vi beregnet hvor mye norsk jordbruk kan spare ved en mer…
Les merHistorien bak grønne suksesser
Grønne Folk lager lekre ferdigretter av grønnsaker som ingen andre bruker. Minst 30 prosent av produksjonen av grønnsaker ble kastet på grunn av skader eller ukurant størrelse. Det ga gründer Ragnhild Eggen Viken ideen om å skrelle og kutte grønnsakene, så ingen ser om en gulrot har skader eller er for stor eller for liten.…
Les merDemensomsorg på gård
Av Liv Jorunn Hind, NIBIO. Brukere av tjenesten dagaktivitetstilbud på gård er de som fremdeles er friske nok til å bo hjemme. Det meste av hjemmeomsorgen ytes av ektefelle eller familie, men å bo sammen med noen med demens kan være svært krevende. For å opprettholde de pårørendes evne til å yte omsorg, er det…
Les merJordvernet, mangesysleri og EU
I Norge har landbrukspolitikken vært et viktig redskap for å sikre aktivitet og bosetting over hele landet, og bosetting blir dermed middelet for å utnytte jordressurser fra sør til nord. Slik er jordvern, landbrukspolitikk og distriktspolitikk blitt tre sider av samme sak. Den norske landbrukspolitikken er en historie om å se sammenhengen mellom ressurser, matproduksjon…
Les merNordisk beredskapspakt for mat og medisin?
Koronapandemien har lært oss at samfunn er særs sårbare utan sterk beredskap. Forstyrringar i internasjonal handel kan råka både liv, helse og samfunnsøkonomi etter som vi er heilt avhengige av globale handelsvegar for avgjerande ressursar som medisin, mat og innsatsvarer til matproduksjonen. Ein lærdom av koronapandemien er at ansvaret hamnar på nasjonalstatane. Mange nasjonalstatar –…
Les merNorske landbruksarealer: Er vi rustet for fremtiden? Bondens puslespill med jordlapper
Målet med konferansen er å løfte fram jordbruksarealene som grunnleggende ressurs i norsk landbruk, og sette søkelys på den viktige relasjonen mellom eierne av jord, og de stadig flere leierne. Tid: 12. november 10-14 Sted: Microsoft Teams konferansemodul Gratis, åpent for alle, påmelding gjøres her innen 11. november. Åpningstalen vil holdes…
Les merRuralis setter dagsorden om jordvern
Hvordan skal Trondheim vokse? var temaet for møtet, og første del av debatten handlet om jordvern og bygging på matjord. Vinge forsker på kunnskap og konflikter i forvaltning av arealer, og i doktorgraden utforsket hun de sosiale vilkårene for jordvern i politikk og planlegging. Alle mener at jordvern er viktig. Likevel blir dyrkajorda bygd ut.…
Les merNy bok: Distriktsopprør – Periferien på nytt i sentrum
Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk. Forfattarane i denne boka…
Les merDen norske staten og maktas logikk
Men om ein ser etter, så ser ein også gardsbruka og dei småe bygdesentera spreidde mellom fjella og fjordane heile vegen frå nord til sør. Når ein ser dette, ser ein også den norske populismen frå lufta, anarkistisk fridom langs ei reiseleid. «Nå må du lære deg å bli ånntli populist, Trygve», sa Thomas Seltzer…
Les merKommuneøkonomi på jordet
En lokalpolitiker kan ha rundt 1000 sider saksdokumenter til ett møte. Da lokker det glansede papiret fra konsulentene som lover lavere klimagassutslipp, lavere boligpriser og økt skatteinngang. Vi kan kanskje ikke forvente at politikerne velger å ta vare på matjorda når de fristes av økonomisk gevinst på kommunebudsjettet. Se for deg at du er politiker…
Les merNy forsker analyserer økonomien i landbruket
Mittenzwei har doktorgrad i landbruksøkonomi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og skrev avhandling om institusjonell økonomi og landbrukspolitikk. Ved hjelp av kvantitative modellbaserte verktøy har han forsket på ulike sider ved norsk og internasjonal landbrukspolitikk, som importvern, nasjonale støtteordninger og klimapolitiske virkemidler. Han har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter, samt bokkapitler,…
Les merKorleis møte distriktsopprøra?
Den velkjente motsetninga mellom sentrum og periferi skaper stadig nye opprør i Distrikts-Norge. Kvinnene formar gerilja og går i bunadstog imot nedlegging av fødetilbod, og Senterpartiets Slagsvold Vedum flyg høgt på målingane med sin motstand imot kommunesamanslåing og sentralisering. Det ulmar eit opprør i Distrikts-Noreg. Ute i verda ser vi liknande opprør. Sinte røyster frå…
Les mer