Rapport
Skogklynge får nye idéer til å spire
Hvordan håndterer bedriftsnettverk utfordringer når de samarbeider om et prosjekt med flere andre aktører? Det ønsket forskerne å finne ut av da de gikk under barken på et prosjekt i regi av Arena skog, som i 2016 var den eneste skog- og treklyngen i Norge som ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet. Åtte etasjer…
Les merMatnyttig at bonden og forskeren møtes
Av Silje Kolaas, Oi! Trøndersk Mat og Drikke. 30 ulike aktører er intervjuet av forsker Mads Dahl Gjefsen ved Ruralis. På oppdrag fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke har han utredet Grønn Forskning i Midt-Norge (GF). – Det mange ga uttrykk for i intervjuer, var at Grønn Forskning bidrar til å holde oppmerksomhet rundt regionens særegne…
Les merBønder er positive til klimatiltak
Det er mer sannsynlig at yngre bønder vil gjennomføre klimatiltak enn eldre bønder. Andre faktorer som spiller inn er størrelse på gården, inntekt og utdanning. Det går fram av Ruralis-rapporten «Muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak på norske gårder». Rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2020». Her blir bønder spurt om…
Les merSmå bedrifter tar størst risiko
Stadig flere ønsker å oppleve Norge gjennom naturbaserte aktiviteter og opplevelser. I 2018 ble det anslått at det er mellom 2 000 og 3 500 naturbaserte reiselivsbedrifter i landet, og over halvparten viser til at de er i en vekst- eller oppstartsfase. Vanligvis i næringslivet er det de største aktørene som er villige til å ta høyest…
Les merNy rapport: Samhandling og tjenesteyting i Rana-regionen
Ruralis har undersøkt hvordan regionens befolkning benytter regionssenteret og omlandet, hvordan ansatte på ulike nivåer i kommunen vurderer og jobber med samhandling og interkommunale samarbeid, samt hvordan næringslivet og regionens næringsfora vurderer hva som er hensiktsmessig å jobbe med fremover. På bakgrunn av dette diskuteres hva som kan være hensiktsmessig, fremtidig samhandling innenfor regionen. Ranaregionen,…
Les merPelsdyravviklingen vil ikke ha like store økonomiske konsekvenser som først antatt
Målet med denne utredningen har vært å undersøke og vurdere hvordan lokalsamfunn med pelsdyrfarmer vil påvirkes av regjeringens foreslåtte avvikling av pelsdyroppdrett innen 1. februar 2025. Det forekommer mange ulike tall og beregninger om næringen og vi presenterer her bakgrunnen til de ulike resultatene. Pelsdyrnæringen i Norge I dag er det 167 pelsdyrfarmer som er…
Les merEksportsatsing i norsk jordbruk?
Det er også sett nærmere på hvilke erfaringer Sveits og Sverige har gjort med hensyn til landbruksvareeksport. Rapporten er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag. [button text=”Last ned rapport” link=”https://ruralis.no/wp-content/uploads/2019/02/rapport-12019-eksportsatsing-i-norsk-jordbruk.pdf”]
Les merLange transportavstander for bøndene
Jordstykker som ligger spredt (fragmentert) fører til mye transport for bøndene, samt økte kostnader og klimagassutslipp. Denne studien viser at om lag fire av ti bønder i Norge opplever spredt arealgrunnlag som et problem. Dess lengre avstander til arealene og dess flere brukere en leier areal av, dess større oppleves problemet. Regionalt oppleves problemet som…
Les merNytt prosjekt: Verdikjedekartlegging
Prosjektet er initiert av NCE Aquatech, ARENA Skog og Bondelagene i Trøndelag. Det går i 2019 og finansieres av Trøndelag fylkeskommune og gjennom egeninnsats fra næringsaktørene. Les mer om prosjektet i Fiskeribladet.
Les merPositiviteten råder på bygda
Ruralis lokalsamfunnsundersøkelse fra 2016 viser at folk flest på bygda er fornøyde med tingenes tilstand. Bygdefolk mer fornøyd med ungdomsskole, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sykeheim, omsorgstjenester, enn de som bor i byene. – Vi ser også at en større andel av innbyggerne i norske bygdekommuner er mer fornøyd med kommunale tjenester i 2016 enn hva de…
Les merSlik er hverdagen med melkeroboten
Rapporten er en del av prosjektet «Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkesystemer (AMS)». Rapporten har som formål å belyse endringene i norsk landbruk som er knyttet til den kraftige økningen i andelen bruk med melkerobot de siste tiårene, med særlig blikk på bondens ståsted. Denne omveltningen i norsk landbruk…
Les merNy rapport fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk 2018
– Rapporten tar for seg ulike sider ved norsk landbruk, med utgangspunkt i bonden og bondens hverdag. Dette innebærer tema som økonomi og investeringer, utsiktene og planene for gårdsdrifta fremover, politisk oppslutning, og risikofaktorer og utfordringer, forteller Alexander Zahl-Thanem, en av forfatterne bak rapporten. Blant annet viser rapporten at en stadig større andel bønder oppgir…
Les merStor tro på bioøkonomien som en løsning
En ny rapport fra Ruralis viser stor variasjon mellom sektorer i hvor viktige bidragsytere de anser seg selv som i fremtidens bioøkonomi. Akvakultur og bioteknologisektorene opplever seg som viktigere i bioøkonomiens fremtid enn det jordbrukssektoren gjør, mens FoU (forskning og utvikling anm.) og industri og foredling opplever seg som mindre viktig enn det jordbrukssektoren gjør.…
Les merSlik sikrer vi lokaldemokratiet etter sammenslåing
I tillegg setter kommunesammenslåingene større krav til politikerne, for å få et velfungerende demokrati i de nye kommunene. – Kommunestyrene bør i størst mulig grad speile befolkningen. Det vil si at alle deler av kommunen har kommunestyremedlemmer som representerer dem og at kjønns- og aldersbalansen ivaretas blant politikerne. Dette setter større krav til partiene i…
Les merInnovasjon krever samspill mellom bønder, rådgiving og forskning
Sosiale relasjoner er grunnleggende viktig hvor kunnskap skal utvikles og utveksles. For eksempel må en rådgiver i jordbruket ha både fagkompetanse og relasjonskompetanse for å kunne utøve sin jobb overfor bonden. Rådgiverne har flere roller og dels er disse endret. Fortsatt har rådgivere roller som kunnskapsformidlere, kontrollører mv, men samtidig er coaching, kunnskapsmegling, implementering, kvalitetssikring…
Les merOftere ja til sammenslåing når folk ble spurt
Når norske kommuner har spurt innbyggerne sine om hva de synes om kommunesammenslåing, har de brukt forskjellige metoder. Noen kommuner brukte spørreundersøkelser, og andre brukte folkeavstemning. Men det var også noen som brukte begge deler. Nå viser en ny rapport at i kommunene som brukte begge metodene var resultatet sprikende. – 40 prosent av kommunene…
Les mer