R-4/09 Bygdeturisme og gårdsmat i Norge. En nasjonal kartlegging
Kartleggingsundersøkelsen bygger på svar fra 298 medlemmer av HANEN (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) som ble gjennomført våren 2009. Kartleggingen omfatter blant annet data om hvem aktørene er, bakgrunn og utgangspunktet for virksomheten, når bedriften startet, hvilke produkter som tilbys, arbeidsomfang, og omsetning, gjennomførte utviklingstiltak og framtidige planer. I tillegg omfatter kartleggingen opplysninger om hvilken…
Les merR-2/09 Boplikt i landbruket – bolyst eller botvang?
Resultater fra en spørreundersøelse blant eiere av landbrukseiendommer
Les merR-14/08 Utfordringer i lokalt utviklingsarbeid. En delrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnssatsing
Småsamfunnssatsingen i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er iverksatt for å gjøre en innsats overfor de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn. Utvikling av gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn, og tilrettelegging for næringsutvikling er i fokus. Småsamfunn er definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende befolkningsnedgang og sårbar næringsstruktur. Norsk senter…
Les merR-13/08 Trender i norsk landbruk 2008. Frekvensrapport
Trender i norsk landbruk’ (‘Trendundersøkelsen’) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) hvert annet år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2002, deretter i 2004, 2006, og nå i 2008. Årets undersøkelse er dermed den fjerde i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som…
Les merR-8/08 Vekststrategier for lokal mat. Frekvensrapport
Rapporten viser resultater fra en nettbasert spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet Vekststrategier for lokal mat. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2008. Hovedmålet med prosjektet er å få økt kunnskap om hvordan vekststrategier i bransjen kan styrkes. Slik kunnskap vil være nyttig for at mikrobedrifter skal kunne vokse til små- og mellomstore bedrifter, og for at mikro-…
Les merR-6/08 Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsativitet – og metaforiske forbindelser
Rapporten er et opptrykk av en doktoravhandling i antropologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim. Avhandlingen er en monografi. I avhandlingen vokser norsk skogbruksverden frem. Grunnlaget er forskjellige typer data fra perioden 2002-2007. Verdenen har tre fyrtårn i det forståelsesmessige landskap: Skogen, verdikjeden og familien. De private, personlige skogeierne avhandlingen omfatter, er nettopp familieskogeierne.…
Les merR-4/08 Hva betyr reiseliv, kultur og lokal mat for omsetning og sysselsetting i distriktene?
Reiseliv, kultur og lokal mat er både hver for seg og i samspill satsingsområder for myndighetene for å fremme næring og sysselsetting i distriktene. Aktører innen reiseliv anvender mat og kulturliv i sine konsepter. Det har vært uklart hvor mye denne typen reiseliv kan bety for omsetning og sysselsetting. Formålet med denne undersøkelsen har vært…
Les merR-2/08 Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendommer. En analyse basert på saker i utvalgte kommuner
I Norge er det regler om boplikt på landbrukseiendom. Ved konsesjonsfri overdragelse er regelen at det er boplikt (lovbestemt boplikt), men det kan søkes om fritak. Ved over-dragelser som krever konsesjon skal det vurderes om det er behov for å sette boplikt som et vilkår og da ut fra de formål konsesjonsloven skal fremme. Kommunene…
Les merR-1/08 Evaluering av Fiskarbonden sin arv
Rapporten inneholder en evaluering av utviklingsprosjektet Fiskarbonden sin arv som er rettet mot kysten av Møre og Romsdal. Hovedmål med prosjektet er å styrke næringslivet og bygdesamfunna på kysten. Det ble valgt ut tre tema for satsingen; kulturlandskapet og kulturminna, kystmat samt ferdsel og turisme. De fem kommunene Averøy, Fræna, Haram, Giske og Herøy ble…
Les merR-11/08 Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting?
I den nye konsesjonsloven som ble vedtatt i 1974 fikk kommunene anledning til å innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt på eiendommer som bør brukes til helårsbosetting (såkalt 0-konsesjon). Bakgrunnen var at det etter hvert i en del kommuner hadde blitt en tendens til økt etterspørsel av boliger til bruk i fritidsøyemed, boliger som kommunen primært…
Les merR-5/07 Regulering av utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Regelverk omfang og praktisering
Rapporten er en del av Norsk senter for bygdeforsknings treårige prosjekt om bruk av utenlandsk arbeidskraft i det norske landbruket (2005-2008). Den har tre hovedmål: 1: Gi en oversikt over dagens regelverk og omfang på arbeidsinnvandringen til landbruket, og samtidig sette dette inn i en historisk kontekst (kapitlene 2 og 3). 2: Gi et innblikk…
Les merR-3/07 Samdrift i melkeproduksjon. En samvirkestrategi for økt velferd og fleksibel drift
Rapporten kaster et bredt lys over fenomenet samdrift som har ekspandert kraftig i Norge siden slutten av 1990-tallet. Det presenteres her en oppsummering av resultatene fra forskningsprosjektet Samdrift trugsmål mot småskalajordbruket eller berre ei rasjonell føretaksøkonomisk tilpassing? Ein studie av konsekvensar av samdrift. Denne samfunnsvitenskapelige studien tar for seg bygdesosiologiske, landbrukspolitiske og foretaksøkonomiske spørsmål.…
Les merR-4/07 Økt landbruksmakt til kommunene. Samlede erfaringer fra prosjektet Kommunalisering Pluss
Overføringen av myndighet fra stat til kommune i saker etter jord-, konsesjons- og skogbrukslov, samt om tildeling av midler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i 2004 videreførte en politikk siden 1980-årene med desentralisering innen landbruksforvaltningen. Målene med reformen var bl.a. revitalisering av lokaldemokratiet, større lokalpolitisk engasjement omkring…
Les merR-10/06 Økt kommunal myndighet i landbrukssaker: Hvordan ivaretas rettsikkerheten?
Ved en reform i 2004 ble myndigheten til å ta beslutninger i saker etter jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven overført fra fylkeslandbruksstyret til kommunene. Formålet med reformen var bl.a. å utvikle kommunen som landbrukspolitisk aktør og utnytte lokal kunnskap bedre i nærings- og bygdeutviklingen. Selv om det hadde vært forsøk med slik myndighetsoverføring i enkelte fylker…
Les merR-7/06 Brytninger mellom konvensjoner i meieribransjen. Om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping
Rapporten er et opptrykk av ei doktoravhandling i geografi, avgitt og godkjent ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim i 2006. Avhandlinga består av seks artikler og ei felles overbygning. Det er ofte ei lang rekke aktører som deltar i nyskapingsprosesser, og det er mange aktiviteter og handlinger som skal koordineres. Nyskaping innebærer ei brytning…
Les merR-4/06 Partnerskap for lyst og næring? Evaluering av blilyst :-) programmet i Sør-Trøndelag
Rapporten inneholder en evaluering av utviklingsprogrammet Blilyst. Hovedmålene med programmet er å sikre stabil bosetting og næringsutvikling i innlandskommunene Oppland, Rennebu, Meldal, Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Tydal og Selbu i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre og Romsdal og Os i Hedmark. Evalueringen viser at de valgte strategiene er relevante, men det er for ambisiøst å forvente…
Les merR-1/06 Den nye skogeieren. Hvordan øke hogsten i Trøndelag?
Rapporten bygger på to sett av data fra 2005 fra private, personlige eiere til skog i Trøndelag: Kvalitative (fokusgruppeintervju) og kvantitative (postal spørreskjemaundersøkelse). Rapporten presenterer kjennetegn ved skogeierne og deres strategier for fremtidig hogst. Den belyser og diskuterer hvilken betydning pris/økonomi, sosiale og kulturelle forhold, teknologi og logistikk, organisering av verdikjeden og urbaniseringsprosesser har for…
Les mer