I Norge er det regler om boplikt på landbrukseiendom. Ved konsesjonsfri overdragelse er regelen at det er boplikt (lovbestemt boplikt), men det kan søkes om fritak. Ved over-dragelser som krever konsesjon skal det vurderes om det er behov for å sette boplikt som et vilkår og da ut fra de formål konsesjonsloven skal fremme. Kommunene…

Rapporten inneholder en evaluering av utviklingsprosjektet Fiskarbonden sin arv som er rettet mot kysten av Møre og Romsdal. Hovedmål med prosjektet er å styrke næringslivet og bygdesamfunna på kysten. Det ble valgt ut tre tema for satsingen; kulturlandskapet og kulturminna, kystmat samt ferdsel og turisme. De fem kommunene Averøy, Fræna, Haram, Giske og Herøy ble…

Rapporten er en del av Norsk senter for bygdeforsknings treårige prosjekt om bruk av utenlandsk arbeidskraft i det norske landbruket (2005-2008). Den har tre hovedmål: 1: Gi en oversikt over dagens regelverk og omfang på arbeidsinnvandringen til landbruket, og samtidig sette dette inn i en historisk kontekst (kapitlene 2 og 3). 2: Gi et innblikk…

Overføringen av myndighet fra stat til kommune i saker etter jord-, konsesjons- og skogbrukslov, samt om tildeling av midler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i 2004 videreførte en politikk siden 1980-årene med desentralisering innen landbruksforvaltningen. Målene med reformen var bl.a. revitalisering av lokaldemokratiet, større lokalpolitisk engasjement omkring…

Ved en reform i 2004 ble myndigheten til å ta beslutninger i saker etter jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven overført fra fylkeslandbruksstyret til kommunene. Formålet med reformen var bl.a. å utvikle kommunen som landbrukspolitisk aktør og utnytte lokal kunnskap bedre i nærings- og bygdeutviklingen. Selv om det hadde vært forsøk med slik myndighetsoverføring i enkelte fylker…

Rapporten inneholder en evaluering av utviklingsprogrammet Blilyst. Hovedmålene med programmet er å sikre stabil bosetting og næringsutvikling i innlandskommunene Oppland, Rennebu, Meldal, Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Tydal og Selbu i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre og Romsdal og Os i Hedmark. Evalueringen viser at de valgte strategiene er relevante, men det er for ambisiøst å forvente…

Kommunene fikk gjennom en politisk reform 1.1.2004 beslutningsmyndighet over økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket, bl.a. SMIL-midlene, jordloven og konsesjonsloven. I denne rapporten beskriver vi bakgrunnen for reformen og hvordan seks kommuner har tatt i mot den og deres arbeide i forhold til landbruk. Vi får et bilde av variasjon. Landbruket og dets plass er…

Dette er den første rapporten fra prosjektet ”Arbeidsinnvandring til landbruket – kortsiktig redningsplanke for norske bønder eller undergraving av landbrukets legitimitet på lang sikt?” Formålet med prosjektet er å belyse bakgrunnen for midlertidig arbeids¬innvand¬ring til norsk landbruk, samt å vurdere de langsiktige konsekvensene for arbeidsinnvandrerne, landbruksnæringen og bygdesamfunnet. Her presenteres funn fra surveyen ”Trender i…

Innbyggernes identitet og tilhørighetsfølelse er svært viktig når kommuner skal slå seg sammen, viser en undersøkelse utført ved Bygdeforskning. Det viser seg blant annet at en ”interkommunal identitet”, som er oppfattelsen av å være i samme båt som innbyggerne i nabokommunen, er avgjørende for en vellykket kommunesammenslåing. ”Kommunestruktur mellom fornuft og følelser – betydningen av…

Denne rapporten, Trønderbonden’ Resultater fra en spørreundersøkelse, presenterer innledende analyser av det trønderske landbruket ut fra resultatene fra spørreundersøkelsen ’Trender i trøndersk landbruk’. Under-søkelsen, som ble gjennomført i 2004, er resultatet av samarbeidet mellom Norsk senter for bygdeforskning og ’Tenkeloft trøndersk landbruk’. Prosjektet skal bidra med ny faktabasert kunnskap som kan legge grunn-laget for videre…

Hva mener nordmenn i sin rolle som forbruker, med matvares kvalitet og pris? Hva forstår de med kvalitet? Hva forstår de med pris? Forstår de kvalitet og pris som noe som henger sammen, og enentuelt hvordan? For å svare på spørsmålene, er det foretatt deltakende observasjon og feltarbeidsintervju. “Kvalitet” fremstår som et mangslungent og lite…

I 2001 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ledere av lokale meieribedrifter i Norge. Formålet med undersøkelsen var å få økt innsikt i hvordan bedriftene tilpasser seg rammebetingelsene og hvilke vilkår som er viktige for nyskaping. Rapporten er en frekvensoversikt av resultatene i undersøkelsen, med noen tilleggskommentarer og tilleggsanalyser. I rapporten er det fokus på…

Rapporten er basert på en kvalitativ undersøkelse med personlige intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse. Noen konklusjoner er at strukturendringer i jord- og skogbruk, politisk press, informasjonsarbeid og generelle moderniserings-prosesser knyttet til økt mobilitet og framveksten av fritidssamfunnet, medvirker til at sosiale og kulturelle barrierer mot endringer/næringsutvikling knyttet til utmarka er i ferd med å svekkes.…

Formålet med analysen er å belyse maktforhold i matvaresystemet, med spesiell vekt på mangfoldsaspektet ved tilbudet av matvarer. Verdikjeden for melk og meieriprodukter er valgt som studieområde. Rapporten søker å gi svar på spørsmål som hvordan makt kan forstås i det økonomiske matvaresystemet, hvor vi finner makt og hvordan utøvelsen av makt foregår. I analysen…

Denne rapporten er en del av forskningsprosjektet ”Harmoni på bekostning av økologi? En analyse av økodiskursens betydning for markedet”. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. En sentral problemstilling i prosjektet er å analysere utviklingen av produksjon og forbruk av økologisk mat i Norge og Danmark. Dette for å kunne si noe hvorfor etterspørselen etter økologisk…

Rapporten oppsummerer prosjektet ”Tak for ny næring”, som var et samarbeid mellom Senter for bygdeforskning og TINE Norske Meierier. Utgangspunktet i 1995 var å få til en etterbruk av nedlagte meierianlegg. Dette arbeidet førte ikke fram til ønskede resultater. Etter en omlegging av prosjektet i 1997 ble fokus rettet mot produktutvikling og organisasjonsutvikling innenfor meierisamvirket.…

Rapporten er en del av prosjektet “Eiendomsstruktur i skogbruket”. Det metodiske opplegget for dette prosjektet har vært kvantitativt, med analyse av foreliggende data om skogbruket og innsamling av nytt materiale. Denne rapporten presenterer resultatene fra det nye datamaterialet. Surveyen dekker flere utvalg av skogeiere: Skogeiere som bor på eiendommen, skogeiere som ikke bor på eiendommen,…