Slutten for et fagsenter for landbrukshelse?

Farmer in wheat field

For å forsøke å gjøre noe med dette, ble partene i jordbruksavtalen i 2019 enige om å finansiere Nasjonalt fagsenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital som et femårig prøveprosjekt. Prosjektleder for senteret har vært leid inn fra forskningsinstituttet Ruralis. Med en finansiering som har tilsvart et halvt årsverk per år, har Nasjonalt fagkompetansesenter…

Les mer

Slutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?

Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger. Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som…

Les mer

Svenske tilstander i bygdeutviklinga

For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land. Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en…

Les mer

Innovasjon i distriktskommuner: Er vi godt nok rigget for forskningssamarbeid? – Arendalsuka

Alnes

For å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i distriktene, er det avgjørende å ha godt fungerende lokalsamfunn og sikre tilgang til velfungerende offentlige tjenester. Distriktskommuner har gjennomgående lave innbyggertall og store arealer med tilhørende avstandsutfordringer, små arbeids- og tjenestemarkeder og demografiske utfordringer. I mange distriktskommuner er det mangel på arbeidskraft i både privat og offentlig sektor,…

Les mer

Vekstfri utvikling er ikkje det same som resesjon

Heilt sidan menneska starta med jordbruk har det vore slik at arbeid som blei lagt ned måtte gi meir kaloriar enn kva som vart lagt inn. For tradisjonelt jordbruk er det hevda at dette forhaldet måtte vera minst 1:5. Jordbruket måtte gi eit utkome på fem gonger meir energi enn kva som vart putta inn.…

Les mer

Ein strategi for eit nytt jordbruk

Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…

Les mer

Distriktenes Grunnrentefond bør etableres på Gjøvik

Norsk laksefarm i Trondheimsfjorden

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre lanserte grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft i slutten av september 2022, viste dei til ein norsk tradisjon for deling av verdiane frå felles naturressursar. Denne tradisjonen har sitt opphav i Oppland. I tida etter at Noreg vart sjølvstendig i 1905, var fordelinga av grunnrente frå…

Les mer

Grunnrente på fast grunn

I tida etter at Noreg hadde vunne sjølvstende i 1905, var fordelinga av grunnrente frå  naturressursane ei av dei sentrale sakene. Striden stod om kven som skulle få inntektene  frå den store nyvinninga i samtida: elektrisitetfrå fossekraft. Det var semje om at når  arbeidskraft og kapital hadde fått avkastinga si – lønn og profitt –…

Les mer

Bøndenes gevinst ved å redusere klimautslipp må tydeliggjøres

Vannspreder

På sentralt nivå har norsk landbruk brukt store ressurser på å legge til rette for å redusere utslippene fra egen sektor. Så langt strever de med å nå fram til grasrota – bøndene. Hvorfor ikke se nærmere på muligheten til å «selge» klimatiltak i landbruket på samme måte som elbiler, mat og klær? De senere år har landbruket…

Les mer

«Vi lover et helvete» – om vi ikke forvalter utmarka bedre

Sauer på beite i utmarka Foto: Colourbox

«Vi lover et helvete» er NRKs strålende serie om ungdommene Elin og Daniel som forelsker seg tvers over de store konfliktlinjene i «det grønne skiftet»: distriktssamfunn, gruvedrift og arbeidsplasser, samisk reindrift og identitet. Jevnlig varsles et «helvete» i rapporter fra klimapanel, naturpanel og værmeldinger rundt om i verden: tap av natur og leveområder for folk, dyr og…

Les mer

Bygdeforskningens far tenker stort om småbruk

Bygdeforskningens far markerte 80-årsdagen sin med å gi ut bok. «Kva skjer i Bygde-Norge?» viser at han har hode og føtter både på bygda og i akademia. Den inneholder et grundig historisk blikk på norsk landbruks- og distriktspolitikk gjennom 1900-tallet og fram til i dag. Samtidig er det ei bok om framtida for distriktsnæringene, og…

Les mer

Myndighetene overlater dyrevelferd til private aktører

Kvinnebonde med høner

Oppmerksomheten rundt husdyrs velferd blir stadig større, og aktørene har ofte motstridende interesser. Likevel ser endringer i dyrevelferdspolitikken ut til å skje langsomt, og offentlige myndigheter virker inaktive. Forskningen peker på at dyrevelferd ofte ser ut til å tape i konkurransen med mer presserende økonomiske saker, og at det kan være en bevisst strategi å…

Les mer

Hvordan havnet ukrainsk korn i Europa istedenfor i Afrika og Midtøsten?

Småbrukere i Ukraina flytter tankser

Den russiske invasjonen har fått alvorlige konsekvenser for Ukrainas eksport av korn. Under de første fem månedene av krigen blokkerte Russland ukrainske havner ved Svartehavet. Da tok EU og den ukrainske regjeringen initiativ til såkalte solidaritetslinjer. Hensikten var å transportere korn på lastebiler, tog og skip for å levere det til Europa og deretter til land i…

Les mer

Bønder og avhengighetsproblematikk

COLOURBOX23112622

Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder. Det…

Les mer

Hvordan få bonden til å velge klimasmart?

Sauebonde

Norske bønder oppfordres til å iverksette klimatiltak på gårdene sine. Ideen om at alle gårder har lik evne eller vilje til å investere i de nødvendige endringene har imidlertid blitt utfordret av nyere forskning ved Ruralis. Det har lenge vært kjent at familiegårder går gjennom sykluser med høye og lave investeringer, drevet av familiesituasjonen på…

Les mer

Krigen pløyer vei for mer småskala landbruk

– Bøndene i Ukraina er krigens ekte helter. I tillegg til å produsere mat, bidrar de til lokalt forsvar, tar imot flyktninger og donerer mat og brensel til den ukrainske hæren, sier Mamonova. Hun har ukrainsk mor, russisk far og er nederlandsk statsborger. Mamonova startet som seniorforsker ved Ruralis i vinter, og her følger hun…

Les mer

Driften styrer bøndenes interesse for klimatiltak

Illustrasjonsbilde

Jordbruket bidrar til høyere utslipp av klimagasser enn det som er ønskelig, i likhet med det fleste andre sektorer i samfunnet. Nøkkelen til å redusere utslippene i jordbruket er å få bonden med på laget. Prosjektet CLIMPLEMENT har undersøkt hva som skal til for å sikre at endringer som er gunstige for klimaet blir innført…

Les mer