.156449d9e0436b

Bioøkonomi

Næringsutvikling / Bioøkonomi

Bioøkonomi har etablert seg som et nytt begrep de siste årene. Det refererer til hvordan økonomien kan bli mer bærekraftig ved å bruke biologiske ressurser «smartere».

I prosjektet Biosmart undersøker Ruralis bl.a. hvordan verdiskapingen i bionæringene utvikler seg og hvordan ny aktivitet kan skapes gjennom klynger og nettverk. Utviklingen av bioøkonomien og forvaltningen av ressursene denne inkluderer, er vanskelig å se fraskilt fra næringsutvikling innen produksjon og videreforedling.

For å få til en transisjon mot en bioøkonomi må flere elementer være på plass til rett tid. For å finne hvor det kan være grobunn for nye innovative løsninger og eventuelle barrierer til det, er det essensielt med en dialog med aktuelle stakeholders eller interessenter- de som har en interesse i bioøkonomien. Dette gjør vi gjennom flere foresight-øvelser som er en del av Biosmart-prosjektet på Ruralis.

Siste om Bioøkonomi

hands holding growing on coins
Bioøkonomi

Kronikk: Vekstens evangelium

Insekter i dyre- og laksefôr?
Bioøkonomi

Mange nordmenn sier ja til insekter i dyrefôr

Turistskatt?
Bioøkonomi

Faglig snakka: Eksport av et godt prinsipp?

Bioøkonomi

Havets tiår – og de viktige spørsmålene

Karbonmat teamet
Bioøkonomi

Kick-off møte med Karbonmat-prosjektet i Trondheim

Bioøkonomi

Faglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?

Bioøkonomi

Bioøkonomien som “den nye oljen”. Fordeling av goder fra naturressurser i framtidas velferdsstat (BioShare)

Prosjektsamling SUSFEED
Bioøkonomi

SusFeed prosjektsamling i Trondheim

Bioøkonomi

Climate Smart Management for Resilient European Cropping Systems

Bioøkonomi

Agrisocial: mot eit sosialt berekraftig grønt skifte for norsk jordbruk og norske distrikt

Bioøkonomi

A-5/23 Kvifor er det ikkje grunnrente i norsk jordbruk? om korleis verdiane frå jorda forsvann til kapitalen.

Småbrukere i Ukraina flytter tankser
Bioøkonomi

Matberedskap i krig: Ukrainske og globale matsystemer

Bioøkonomi

Kva bør skje i Bygde-Norge?

Bioøkonomi

A-3/23 Då utmarka fekk grunnrenteverdi: om korleis ei meir aktiv forvaltning av grunnrenta frå utmarksressursane kan bidra til sosial berekraft mellom sentrum og periferi

Bioøkonomi

A-20/22 Crowdfunding of GHG mitigation measures in agriculture: A feasible contribution to the climate challenges? Sociocultural constraints and enablers in Norway

Bioøkonomi

A-19/22 Potential demand for synthetic meat

Bioøkonomi

N-4/22 Forslag til tiltak for mer bruk av lauvtre i bygg og mer gjenbruk av tre (forstudie)

Bioøkonomi

Faglig snakka: Tilgang på fôr er også matberedskap

Bioøkonomi

R-4/22 Covid-19: Erfaringer og konsekvenser for små naturbaserte reiselivsbedrifter

Bioøkonomi

R-2/22 Kunnskapsstatus om bærekraftig norsk fôrproduksjon til havbruk og husdyr i jordbruket

Areal

R-7/21 Kostnader ved økt arealkrav for å forbedre dyrevelferd hos gris

Laksefôr kan bli menneskemat
Bioøkonomi

Avspark for utvikling av nye løsninger i fôrsystemet

Bioøkonomi

R-3/21 Markedsavklaring av test- og kompetansesenter for emballasje

Tømmerlund
Bioøkonomi

Skogklynge får nye idéer til å spire

Areal

Økt arealkrav hos gris

Bioøkonomi

N-2/21 Samarbeid om vekstskifte i jordbruket

Bioøkonomi

Fremme samarbeid for bærekraftig og sirkulær bruk av bioressurser på tvers av landbruk, skogbruk og akvakultur (CIRCLE)

Bioøkonomi

R-5/21 Interaksjons- og læringsprosesser i skogrelaterte innovasjonsprosjekter: En casestudie av et multiaktørprosjekt i Arena Skog

Bioøkonomi

A-22/21 Tilbake til Grunnrentelandet – ei idehistorisk utgreiing av grunnrenteskatt som prinsipp

Bioøkonomi

A-19/21 A full package of gains? Lay perspectives on a bioeconomic transition in Norway