Innlegg av Odd Roger Langørgen
Ny rapport: Uoppmerksomhet og «skal bare» er hovedårsaken til ulykker i landbruket
Skrevet for Ruralis av Bjørg Bruset, kommunikasjonssjef (NINA). – Rundt 240 bønder opplever hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser. I tillegg kommer et høyt, men ukjent antall bønder med slitasjeskader på grunn av høy arbeidsbelastning over tid, sier Brit Logstein, leder for Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse og forsker ved Ruralis. – Det…
Les merKronikk: Hvilken verdi har bondens egenkapital?
Menon Economics-har brukt finansteori til å sette verdi på bondens egenkapital. Modellen er ifølge statsråd Pollestad uttrykk for «børstilnærming» med uheldige struktureffekter, mens Grytten-kollegaene mener det ikke gir særlig mening å skille ut egenkapitalkostnaden fra bondens samlede inntekt. Vi mener finansteorien lærer oss noe viktig om den «norske modellen» for risikohåndtering og eierskap i jordbruket, og om…
Les merJordbrukspolitikken i støypeskeia
«Konfliktnivået i jordbrukspolitikken er økende», skreiv forskarkollaga Klaus Mittenzwei ved Ruralis her i Nationen 2.11. «Det gjelder ikke bare mellom jordbruket og andre sektorer, men også innad i jordbruket. Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger». Det siste har…
Les merUkrainsk jordbruks største dilemma
Selv om den ukrainske regjeringen særlig fremmer store jordbruksforetak, er situasjonen mye mer komplisert enn som så. Ledelsen i landet står nå overfor et stort dilemma: Skal den fortsette å støtte storskala, eksportorientert jordbruk, som mange beslutningstakere ser som en måte å gjenoppbygge landet etter krigen? Eller skal regjeringen fokusere på det familiebaserte jordbruket, som…
Les merJordbruksforhandlinger under press
Inntektsopptrapping, økt selvforsyning, og hvordan jordbruket samtidig skal nå sine klimamål, fremstår som viktige forklaringer. Her finnes store ambisjoner, men ingen enkle løsninger. Styringssystemet settes under press. Hva gjør det med forhandlingsinstituttet? Har vi et bærekraftig og styringsdyktig politisk beslutningssystem som tåler dette? Grytten-utvalget har bekreftet det de fleste vet: Jordbruk gir ikke markedsmessig avkastning…
Les merJordbruket er et resultat av teknologiens muligheter
Teknologisk utvikling er en sterk driver for effektivisering i jordbruket. I kombinasjon med et begrenset innenlandsk marked for jordbruksvarer vil mange bønder bli hengende etter i inntekt for sitt arbeid og sin investerte kapital. Tidslinja fra de første jordbrukerne i Norge for 6000 år siden til dagens moderne melkerobotfjøs og gartnerier, er preget av ei…
Les merÅpnet feltkontor på Karl Johan blant demonstranter
Hun forteller: «Laula Renbergs Institutt/Elsa Laulan Renberg Instituhte ble opprettet inne i vandrehallen på Stortinget under joike-protesten til Fosen-aksjonistene 11.10.2023. Eva Maria Fjellheim er instituttets initativtaker, og sammen med historiker Mikkel Berg-Nordlie og Henrikke Sæthre Ellingsen som forskere er vi bevisst vårt samfunnsansvar og har opprettet instituttet for å formidle den kunnskapen vi er med…
Les merMotvekst i mjølkefjøset
For å svara på desse spørsmåla, la meg starta med garden eg bur på. Den ligg på Vinningland, sørvest i Noreg. Bruket vårt, som heiter Langeli og ligg ytst på Vinningland-garden, dyrka oldefar min fram or skog og myr og kampestein seint i 1920-åra. Bruket ligg på ei flat kjelve langsmed Bjerkreimselva, ved foten av…
Les merDet skal ikke lønne seg å ofre lokaldemokratiet
Vi trenger altså mer fornybar energi. Det er i imidlertid ikke det samme som at verdifull natur og livsbetingelser for lokalsamfunn, inkludert samiske utmarksbrukere, systematisk må tape. Dette har imidlertid vært konsekvensen av Norges sentralistiske planlegging for vindkraft, og for vannkraft før det. Høyesterettsdommen om den ugyldige konsesjonen for deler av Fosen vindpark viser at de sentrale…
Les merVi må ta høyde for kjønn når vi tenker HMS i landbruket og at landbruket hele tiden er endring
– Det kan være ulikhet i rapportering. Kvinner kan ha en tendens til å være flinkere til å si fra om dette i slike spørreundersøkelser, sier forsker Brit Logstein. Samtidig er det viktig å være klar over at kvinner hvert fall ikke er mindre utsatt enn menn. – I rådgiving ut mot bønder, er det…
Les merSlutten for et fagsenter for landbrukshelse?
For å forsøke å gjøre noe med dette, ble partene i jordbruksavtalen i 2019 enige om å finansiere Nasjonalt fagsenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital som et femårig prøveprosjekt. Prosjektleder for senteret har vært leid inn fra forskningsinstituttet Ruralis. Med en finansiering som har tilsvart et halvt årsverk per år, har Nasjonalt fagkompetansesenter…
Les merSlutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?
Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger. Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som…
Les merSvenske tilstander i bygdeutviklinga
For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land. Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en…
Les merInnovasjon i distriktskommuner: Er vi godt nok rigget for forskningssamarbeid? – Arendalsuka
For å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i distriktene, er det avgjørende å ha godt fungerende lokalsamfunn og sikre tilgang til velfungerende offentlige tjenester. Distriktskommuner har gjennomgående lave innbyggertall og store arealer med tilhørende avstandsutfordringer, små arbeids- og tjenestemarkeder og demografiske utfordringer. I mange distriktskommuner er det mangel på arbeidskraft i både privat og offentlig sektor,…
Les merVekstfri utvikling er ikkje det same som resesjon
Heilt sidan menneska starta med jordbruk har det vore slik at arbeid som blei lagt ned måtte gi meir kaloriar enn kva som vart lagt inn. For tradisjonelt jordbruk er det hevda at dette forhaldet måtte vera minst 1:5. Jordbruket måtte gi eit utkome på fem gonger meir energi enn kva som vart putta inn.…
Les merEin strategi for eit nytt jordbruk
Mange bønder har kjent på denne kjensla dei siste vekene, men sjølv vart eg letta då eg var oppe i utmarka vår for å ta tistlar her ein kveld. I myrjorda der var graset grønt og godt, i lia under skuggen frå fjell og tre svaia gras i vinden. Eg høyrde knekk frå kratt og buskas…
Les merDistriktenes Grunnrentefond bør etableres på Gjøvik
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre lanserte grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft i slutten av september 2022, viste dei til ein norsk tradisjon for deling av verdiane frå felles naturressursar. Denne tradisjonen har sitt opphav i Oppland. I tida etter at Noreg vart sjølvstendig i 1905, var fordelinga av grunnrente frå…
Les merGrunnrente på fast grunn
I tida etter at Noreg hadde vunne sjølvstende i 1905, var fordelinga av grunnrente frå naturressursane ei av dei sentrale sakene. Striden stod om kven som skulle få inntektene frå den store nyvinninga i samtida: elektrisitetfrå fossekraft. Det var semje om at når arbeidskraft og kapital hadde fått avkastinga si – lønn og profitt –…
Les mer